Å gjøre naturverdier synlige økonomisk

Hopp til meny
I dag presenterer FNs miljøprogram en ny rapport som handler om naturkapital. En stor gruppe av forskere har sett på hvordan vi kan synliggjøre og beregne den økonomiske verdien av økosystemene og de tjenestene som naturen gir oss i kroner og øre. Studien ser også på hva tap av natur koster.
Pollinering av aksveronika
Pollinering er en verdifull økosystemtjeneste.

Hva er naturkapital?

Et lands rikdom måles gjerne i brutto nasjonal produkt, men rikdom er mer enn bare det som i dag kan måles i penger. Det omhandler også god helse og godt miljø. Naturen opprettholder vår økonomi. Mye av det vi kjøper, selger og produserer kommer fra naturen. Denne miljørikdommen omfatter verdiene av økosystemer, biologisk mangfold og naturressurser.

I dag mangler vi redskap for å måle og synliggjøre disse verdiene. Det fører til at vi ikke nødvendigvis tar hensyn til dem eller får vist hva som går tapt når de ødelegges. Det er paradoksalt når all offentlig og privat virksomhet er avhengig av denne usynlige naturkapitalen.

På vei mot en grønn økonomi

- Vi må inn på et spor mot en grønn økonomi, sier Pavan Sukhdev. Han er leder for ”det grønne økonomi initiativet” under FNs miljøprogram. - Den politiske radaren har fanget opp den økonomiske betydningen av verdens naturverdier. Dette er et resultat av en internasjonal vurdering av de enorme økonomiske verdiene som ligger for eksempel i skog, ferskvann, jord og korallrev. I lys av dette blir de sosiale og økonomiske kostnadene knyttet til tap av biologisk mangfold mer synlige, sier han.

Vi taper naturkapital

Vi forbruker naturressurser med høy hastighet. Vårt globale fotavtrykk har doblet seg de siste 40 årene. Hvis alle mennesker på jorda skulle ha det samme forbruket som oss, så måtte vi ha 4-5 planeter til rådighet, men det har vi ikke. Det har ført til at i de siste 50 årene har 60 prosent av jordas undersøkte økosystemtjenester blitt brutt ned som følge av menneskers påvirkning. 

Mange økosystemer har blitt brutt ned til et slikt nivå at tilstanden deres nærmer seg kritiske vippepunkter. Hvis utviklingen beveger seg ut over disse punktene, så vil økosystemene ikke ha kapasitet til å produsere brukbare tjenester og deres naturkapital vil bli vesentlig redusert. 

Naturkapitalen er livbøyen for de fattige i verden. Økosystemtjenester utgjør 40-80 prosent av en husstands inntekt i fattige land. Hvis naturmangfoldet og økosystemene skades i slike samfunn så taper de som bor der også sitt livsgrunnlag. Samtidig blir de mer sårbare for effektene av klimaendringer.

Styringsverktøy

Kostnadene av naturødeleggelser blir ofte først synlige i etterkant av utnyttelse av naturens ressurser. Nå jobber FN for at vi skal bli flinkere til å ta riktige valg for en langsiktig, bærekraftig utvikling til gagn for fremtidens generasjoner og de fattige i verden. Forsiktighet er nødvendig for å opprettholde robuste økosystemer og en flyt av økosystemtjenester over lang tid.

TEEB-studien har tatt for seg tusenvis av studier, metoder, politiske valgmuligheter og eksempler på tiltak fra hele verden. Det belyser hvilke endringer som kan gjøres ved nytenking innen politikk og markedsmekanismer. Mange lokalsamfunn og land har allerede sett på potensialet for å innarbeide verdien av natur i beslutningstaking. Land som India og Brasil har gått foran med gode eksempler.

Arbeidsgruppen anbefaler at regjeringer bør avslutte subsidier som har negativ innvirkning på naturen. En verdisetting av natur kan bidra til å rettferdiggjør beskyttelse av områder og økoysytemtjenester og det kan brukes til å foreta og synliggjøre verneprioriteringer. Gjennom endringer i politikk kan det legges til rette for investeringsmuligheter og satsing på grønne tiltak.

- Å fastslå den økonomiske verdien av naturen vil vise at å ta vare på den er en god investering og god samfunnsøkonomi, sier miljøvernminister Erik Solheim. Samtidig vil det trolig vise at mange tiltak som ødelegger naturen vil være dårlig samfunnsøkonomi i det lange løp. Taper vi for eksempel mangfoldet i beite- og slåttemarker mister vi ikke bare vakre blomsterenger, men også en rekke insekter som gjør en viktig samfunnstjeneste ved å pollinere planter som produserer frukt og bær.

Å regne ut naturkapital er en del av løsningen

- Det er overveldende hva vi kan spare oss for hvis vi tar vare på natur, framfor å ødelegge den. Det fins allerede mange eksempler på nasjonale og lokale regjeringer, foretak og samfunn som har tatt skritt for å evaluere økosystemtjenestene som de mottar fra naturen, sier Sukhdev.

I New York fant myndighetene ut av at naturens egne systemer for rensing av vann er så effektive, at de undersøkte hva de kunne spare hvis de tok vare på skog og våtmarker framfor å bygge ut tekniske løsninger. Det viste seg å investere i å ta vare på de naturlige filtringssystemene var mye billigere enn å bygge moderne renseanlegg. Det første kostet 12 milliarder, mens det siste ville ha kostet 41 milliarder kroner pluss årlige omkostninger for vedlikehold. 

Costa Rica var tidligere et av landene som hadde den raskeste avskogingen, men nå er denne negative utviklingen snudd. Bøndene blir betalt for å bevare skogen fremfor å hogge den ned. Dette er et eksempel på et prosjekt for betaling av økosystemtjenester.

Restaurering og vern bør anses som en investeringsmulighet for å sikre tilpassing til klimaendringer. Internasjonale prosesser for eksempel under FNs klimakonvensjon og biodiversitetskonvensjonen prioriteres for å øke implementeringen av dette arbeidet i enkelte land. Pilotprosjekter og tiltak er i ferd med å styrke kapasitetsprosjekter til utviklingsland for å hjelpe dem med å få gode mekanismer på plass.

Et av de største prosjektene av den typen er det internasjonale arbeidet med regnskogsbevaring. Regnskogen dekker 6 prosent av jordas areal, men har 50-80 prosent av jordas naturmangfold. Hogst, nedbrenning og ødeleggelser av denne skogen står for 20 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene. Bevaring og gjenplanting av denne skogen er derfor et raskt og effektivt klimatiltak.

Veien videre for TEEB

TEEB-studien vil bli fulgt opp internasjonalt, og flere land har forespeilet at de vil følge den opp på nasjonalt plan.

- Vi vurderer å lage en norsk rapport om verdien av økosystemtjenester og naturmangfold, sier Solheim. Målet er at også de økonomiske verdiene av intakt og mangfoldig norsk natur blir vurdert før det tas beslutninger som kan ødelegge naturen, sier han.

Den europeiske kommisjonen har støttet prosjektet fra starten av og vil fortsette å arbeide med disse temaene etter COP10. De vil også lansere en studie som skal undersøke mer i detalj hvordan de kan implementere analysene som er utviklet i TEEB i deres politikk. Kommisjonen vil også støtte initiativer som tas i andre land, særlig i U-land, for å vise fordeler og kostnader ved å investere i forvaltning av naturmangfold og økosystemtjenester. De vil arbeide med FNs utviklingsprogram (UNDP) for å støtte vurderinger i U-land som er interessert i å koble sammen økonomiske sektorer og utviklingsplaner.

Å bevare natur må anses som en investering fremfor en kostnad. I dag reflekteres ikke verdien av natur i stor nok grad i viktige beslutningsprosesser, men slik blir det kanskje ikke i fremtiden?

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.

Sluttrapporten for en stor FN-studie lanseres i dag

TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) er en studie som vurderer de globale kostnadene ved nedbryting av økosystemer og tap av naturmangfold.

Sluttrapporten for det to år lange studiet er gjennomført av FNs miljøprogram og presenteres på FNs naturtoppmøte i dag. 

Du finner alle TEEB-rapportene her.

Vann

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er alt som naturen gjør for oss. Naturen gir oss for eksempel mat, rent vann, ren luft, medisiner og et trygt sted å bo. Vi er avhengige av disse tjenestene.

Problemet er at vi ikke regner verdien av dem. Denne naturlige kapitalen blir dermed usynlig, og vi har ingen økonomiske mekanismer for å beskytte dem.

Hopp til meny