Allemannsrett for alle

Hopp til meny
Nå mot slutten av naturmangfoldåret kan det være på sin plass å minne om allemannsretten. Den gir alle rett til å bruke naturen aktivt.
Vinterstemning
Om vinteren er det fint å utforske norsk natur.

En måneskinnstur i Nordmarka eller treningsøkt på en fjellsti i ditt nærområde. Norsk natur er variert og lett tilgjengelig for alle som liker å ferdes ute i det fri. Og det beste av alt. Vi har en lov som sikrer alle rett til å bruke den. Allemannsretten er til for å sikre alle en liten bit av norsk natur, men den forplikter også. Fri ferdsel og opphold skal foregå uten nevneverdig ulempe for andre. Allemannsretten tar sikte på å regulere bruken, slik at skadene på naturmiljøet blir minimale, og at konfliktnivået dempes.

Allemannsretten sier dermed noe om våre forfedre og deres væremåte og tankesett, og mye av vår livsstil i dag er basert på den. Allemannsretten er det rettslige fundamentet for det naturvennlige og lite ressurskrevende friluftslivet.

I friluftsloven blir begrepene utmark og innmark brukt til å definere og avgrense allemannsretten. Alle kan i utgangspunktet oppholde seg og ferdes fritt til fots og på ski i utmark. På innmark er adgangen sterkt begrenset.

Begrepet utmark omfatter skog, fjell, myr, lynghei, holmer og skjær, og det utgjør størstedelen av landet. Det meste av arealene som ikke er aktivt i bruk, kan dermed benyttes til friluftsliv, både sommer og vinter. Når bakken er snødekt eller frosset, kan du også gå over innmark, med unntak av perioden mellom 30. april og 14. oktober.

Hus- og hyttetomter kan ha varierende størrelse. Grunneieren kan bare hevde eksklusiv bruk på den mer private delen av tomten, noe som betyr at du kan ferdes og oppholde deg på deler av tomten som faller utenfor denne. Det har vært avsagt flere dommer de siste årene som legger premisser for hvor stor den private delen av en hytte- og hustomt kan være.  Retten har lagt til grunn at folk som har hus og hytter i standsonen må forvente å ha allmennheten tettere innpå seg, enn personer som bor i mindre attraktive områder. Det betyr at den private sonen er mindre i strandsonen, enn ellers. 

Du kan ikke bruke områder som er opparbeidet, men du har lov til å ferdes i utmarksdelen av tomten. Grunneieren kan i liten grad utvide den private sonen rundt hus og hytter ved å anlegge plen, legge ut plattinger, grillsteder, bygge redskapsboder, så blomster osv. 

Når opparbeidingen består i at det er sådd plen, kan du ferdes på den delen av plenen som ligger i utmark.  Det er antatt at vi i stor grad må kunne passere over plenen i utmark, dersom det er nødvendig for å komme videre.

Gjenstander som virker privatiserende i utmark er ulovlige og kan fjernes av kommunen. Dette gjelder ikke når kommunen har gitt tillatelse med hjemmel i annen lovgivning. Allemannsretten trenger gode ambassadører og folk som kan forsvare den. Den som ikke har kunnskap om egne rettigheter, kan vanskelig forsvare de samme rettighetene. Det er derfor viktig at du vet når du blir utsatt for urett.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.

Isdans

Om allemannsretten

  • Retten til fri ferdsel og opphold er forankret i friluftsloven, som ble vedtatt i 1957.
  • Den viktigste delen av friluftsloven er retten til å gå til fots og på ski. Denne retten gjelder overalt i utmarka og hele året.
  • Det er i utgangspunktet tillatt å ta opphold overalt i utmark, unntaket er når du befinner deg nær opp til der folk bor.
  • Å tenne et bål er en av allemannsrettene, selv om dette ikke følger av friluftsloven. Det er imidlertid forbudt å gjøre opp ild i skog og mark i perioden mellom 15. april og 15. september.
  • Alle kan fritt plukke bær og urter i skogen og på fjellet, men noen steder i Nord-Norge gjelder egne regler.
Hopp til meny