Årsaker til tap av natur

Jordas naturmangfold har blitt til gjennom flere milliarder år med evolusjon. Ved evolusjon skjer det forandringer i naturen hele tiden, og derfor har arter dødd ut til alle tider. I dag skjer det noe i tillegg, nemlig at menneskets påvirkning fører til at mangfoldet i naturen forsvinner i et stadig høyere tempo.

Hva er hovedtruslene?

Naturen utsettes for mange trusler samtidig. De ”fem store” globale truslene mot naturmangfoldet er:

• Arealendringer
• Klimaendringer
• Forurensning
• Fremmede arter
• Beskatning

Enkelte av disse faktorene kan virke over store arealer og arter som rammes kan derfor påvirkes i hele sitt utbredelsesområde. I tillegg kan flere faktorer virke samtidig og føre til at arter dør ut. Det er liten kunnskap om slike årsakssammenhenger, og derfor kan det være vanskelig å sette inn tiltak til rett tid.

Arealbruk - den største trusselen

Hovedtrusselen mot naturmangfoldet er menneskets utnyttelse av arealer.

Tap og oppstykking av leveområder påvirker 86 prosent av verdens truede fugler, 86 prosent av alle pattedyr og 88 prosent av alle truede amfibier. Av artene som er truet i Norge, så er 85 prosent av disse truet på grunn av ulike typer arealendringer.

Bit for bit stykkes områder opp og økosystemer forsvinner. Det er derfor viktig å være bevisst sammenhengen mellom artene og deres leveområder. Hvis vi mister bestemte naturtyper, så vil vi også miste bestemte arter. Hvis en art går tapt, så er den borte for all tid.

Klimaendringer og forurensing

Både forurensing og klimaendringer gir en negativ påvirkning på arter som allerede er utrydningstruede.

Klimatrusselen er økende. Det er nære sammenhenger mellom naturmangfold og klimaendringer. I følge FNs klimapanel, så vil om lag 30 prosent av artene på jorda dø ut, dersom middeltemperaturen stiger med 2-3 grader. Det er behov for å sette inn tiltak for å dempe effektene av klimaendringene. Et av de beste tiltakene er å sikre at økosystemene blir mindre sårbare og mer robuste ettersom effektene av klimaendringene øker. Økosystemer, som skog og våtmarker, er naturens egne buffere mot klimagassutslipp da de tar opp og lagrer CO2. Det er viktig at vi anerkjenner betydningen av disse områdenes positive egenskaper knyttet til å motvirke klimaeffekter.

Selv om vi de siste 20-30 årene har oppnådd betydelige reduksjoner i utslipp og bruk av de farligste miljøgiftene har vi fortsatt en omfattende jobb foran oss for å beskytte mennesker og miljø mot nye stoffer som er miljøskadelige eller helsefarlige. Når det gjelder forurensning, så fins det rundt 100 000 kjemikalier på det europeiske markedet. Hvert år kommer anslagsvis 300-400 nye kjemikalier i salg. De fleste av disse er syntetiske, og de oppfører seg ofte annerledes enn de som er skapt av naturen.

Hva med fremmede arter?

Introduksjon av fremmede arter til områder utenfor sitt vanlige utbredelsesområde utgjør en trussel mot allerede stedegne truede arter. Det er spesielt invaderende arter, og arter som sprer sykdom eller parasitter som er problematiske. Temperaturøkning som følge av klimaendringer vil medføre at fremmede arter spres til nye områder, og fremmede arter vil bli et økende problem i fremtiden.

Overbeskatning

Overbeskatning regnes som den femte store trusselen mot naturmangfoldet. Overbeskatning betyr vedvarende høy høsting av en art, for eksempel ved fiske eller jakt, slik at dette presset fører til at bestanden reduseres til et nivå som ikke gir optimal avkastning.

Hva trues?

FNs tusenårsstudie viser at tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn for 50 år siden. Minst ti prosent av dyre- og planteartene i verden kan forsvinne innen 25 år.

I Norge er omtrent 2 000 arter utrydningstruede. En art er truet hvis det er mer enn ti prosent sannsynlighet for at arten har dødd ut om 100 år. Naturtyper er et annet ord for artenes leveområder. Mange arter er svært spesialiserte og avhengige av bestemte naturtyper. I dag snakker vi om truede naturtyper, så vel som truede arter. Eksempler på naturtyper kan være våtmarker, skog eller korallrev.

Den økende naturmangfoldkrisen viser oss at naturen ikke kan motstå trykket som menneskeheten utøver på naturen – og den truer også vår egen velferd.