Byene – fra urbane områder til urbane økosystemer

– Vi har teknologien og ekspertisen til å skape bærekraftige byer, sier professor Jacqueline McGlade som er administrerende direktør i De europeiske miljøbyrået. - Det finnes eksempler over hele Europa på hva vi kan oppnå, men foreløpig finner vi dem bare som enkeltstående prosjekter. Vi må ta lærdom av disse pilotprosjektene og skape framtidens byer, sier hun.

En befolkning på flyttefot

Verdens befolkning samler seg i byene. I 2050 forventes det at 80 % av verdens anslagsvis ni milliarder mennesker vil bo i urbane områder. Allerede i dag finner vi mange problemer som følge av overbefolkning, fattigdom, forurensning og trafikk. Klimaendringene er også en trussel mot byene, og det er ofte de fattige som er mest utsatt.

Trenden med å flytte til byene kommer til å fortsette. I dag bor om lag halvparten av verdens befolkning i byer. I Europa bor 75 % av oss i byer. Dette tallet kommer sannsynligvis til å stige til 80 % innen 2020. Byene i Europa står i dag for 69 % av energiforbruket vårt, og dermed også for mesteparten av klimagassutslippene.

Ny tankegang

- Byene og byområdene har altså mange problemer, men det at folk bor så tett innpå hverandre, gir også store muligheter, sier McGlade.

- Ved å tenke nytt når det gjelder byenes utforming, arkitektur, transport og planlegging kan vi gjøre byene og bylandskapene om til “urbane økosystemer” som kan være spydspisser i arbeidet med å redusere og tilpasse seg klimaendringene. Bedre byplanlegging vil forbedre livskvaliteten for alle og skape nye arbeidsplasser ved at markedet for nye teknologier og grønn arkitektur øker.

- Nøkkelen ligger i å planlegge byene på en måte som fremmer lavere energiforbruk pr. innbygger ved hjelp av virkemidler som bærekraftig bytransport og lavenergihus. Nye teknologier for energieffektivitet og fornybare ressurser som solkraft og vindenergi og alternativt drivstoff er også viktige og gir på samme tid både enkeltmennesker og organisasjoner muligheter til å endre sin atferd, sier hun.

Designe framtiden

– Framtiden kommer til å bli annerledes enn de er i dag. Johan van der Pol er visedirektør hos Dura Vermeer, et nederlandsk entreprenørselskap som for tiden tegner og bygger IJburg, en ny flytende bydel i Amsterdam.

IJburg er ett av de mest ambisiøse prosjektene Amsterdam kommune noen sinne har begitt seg ut på. En økende befolkning og et stigende havnivå har tvunget den tett befolkede byen til å bli kreativ – nå eksperimenterer de med nye former for arkitektur som skal stå på vannet. De nye husene “dokkes” til flytende gangbroer og koples til strøm-, vann- og avløpsnettet. Husene kan enkelt koples fra og flyttes til et annet sted – noe som gir en helt ny mening til begrepet ”å flytte”. Bydelen kommer til å inneholde miljøvennlige flytende drivhus der alle former for frukt og grønnsaker skal dyrkes.

De flytende husene i IJburg er bare ett eksempel på en ny retning innenfor arkitektur og byplanlegging. Konsekvensene av klimaendringene varierer fra tørke og hetebølger i Sør-Europa til flommer i nord. Byene må tilpasse seg. Framfor å styrke flomvernet eller frakte inn vann har en del arkitekter, ingeniører og byplanleggere begynte å se på byene og livet i byene med helt nye øyne. De betrakter bylandskapene som framtidens urbane økosystemer.

Utveksling av kunnskap og erfaringer

– Byene i Europa står overfor ulike utfordringer som krever ulike tiltak, sier Ronan Uhel, som leder Det europeiske miljøbyråets program for natursystemer og sårbarhet.

– De byene som er tidlig ute med tiltak, kommer garantert til å få mest ut av investeringene de gjør når det gjelder å tilpasse seg klimaendringene. Likevel er det så langt bare noen få byer i Europa som har utviklet strategier som legger til rette for tilpasning til de “nye” forholdene – og gjennomføringen av tiltakene er for tiden stort sett begrenset til småskalaprosjekter, sier han.

Andre byer er gjerne ikke like godt stilt med hensyn til kunnskap og ressurser, og vil trenge fortløpende støtte og veiledning. På det nåværende tidspunkt vil utveksling av erfaringer og erfaringer være til nytte.

– Thisted er en liten by på Nordvest-Jylland i Danmark som er selvforsynt med energi. Noen ganger forsyner de til og med det nasjonale elektrisitetsnettet. Thisted har tatt grep om framtiden. Det lyder filosofisk, men det er nettopp det det handler om: å ta tilbake vår identitet, sier Ronan Uhel.

– Vi har skapt samfunn av bistandstrengende mennesker. Vi har ofte bare et virtuelt forhold til naturen – mange vet knapt hvor maten og vannet kommer fra. Vi må gjenoppdage oss selv, og vår plass i naturen.