Enighet om GMO styrker naturmangfoldet

Hopp til meny
Det er endelig oppnådd internasjonal enighet om regler for ansvar og erstatning for skader på naturmangfold som skyldes bruk av levende genmodifiserte organismer.
Mais
En ny avtale skal sikre naturen mot mulige skader fra genmodifiserte organismer.

Avtalen ble inngått under partsmøtet for FNs såkalte Cartagenaprotokoll, i Nagoya i Japan.

- Denne avtalen er svært viktig. Dette vil ha avgjørende betydning for å sikre naturen mot mulige skader fra genmodifiserte organismer. Det vil også kunne bety mye i arbeidet med å hindre monopolsituasjoner der store multinasjonale selskaper utvikler varer fattige land og mennesker blir gjort avhengige av. Vi må forhindre at for eksempel bønder, som gjennom sitt arbeid med jorda har utviklet nye arter, plutselig må kjøpe genmodifiserte såkorn, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Norge har hele veien spilt en aktiv rolle i forhandlingene og tatt utgangspunkt i genteknologiloven, som nå tydelig oppfattes som fremtidsrettet i det vi allerede har regulert ansvar og erstatning på nasjonalt nivå.  Som genteknologiloven, bygger også den nye internasjonale avtalen på forurenser betaler-prinsippet og slår fast at nasjonale myndigheter kan gå inn med tiltak, også for andres regning, dersom det er overveiende fare for skade på naturmangfold etter en grensekryssende transport av GMO.
 
Forhandlingene har over mange år vekselvis brutt sammen og stått i stampe, men partene nådde til slutt en etterlengtet enighet natten til åpningsdagen for det femte partsmøtet under Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer. Cartagena-protokollen kom i år 2000 som et tillegg til konvensjonen om biologisk mangfold for å sikre trygg handel med og bruk av genmodifiserte organismer og unngå skade på naturmangfoldet.

Cartagena-protokollen inneholder også en bestemmelse som gir partslandene mulighet til å ta samfunnsnyttige hensyn i sine nasjonale beslutninger om utsetting av GMO. Fordi dette allerede er inkludert i den norske genteknologiloven, er det derfor gledelig at partsmøtet ble enige om videre arbeid for å utarbeide slike hensyn. Dette vil bety at vi for eksempel vil kunne unngå en situasjon der multinasjonale selskaper får skape monopolsituasjoner og ta patent på livsviktig såkorn.

Saken er levert av Miljøverndepartementet.

Cartagenaprotokollen

  • Cartagenaprotokollen om biosikkerhet ble vedtatt i 2000 og trådte i kraft tre år senere
  • Protokollen skal beskytte naturmangfoldet mot potensielle trusler fra genmodifiserte organismer (GMO)
  • Målsetningen er å sikre sikker transport, håndtering og bruk av GMO
  • Protokollen er spesielt viktig i forbindelse med internasjonal handel med genmodifiserte organismer
  • 159 land, samt EU-landene, har sluttet seg til protokollen, som er juridisk bindende
Hopp til meny