Avtalen ble inngått under partsmøtet for FNs såkalte Cartagenaprotokoll, i Nagoya i Japan.
- Denne avtalen er svært viktig. Dette vil ha avgjørende betydning for å sikre naturen mot mulige skader fra genmodifiserte organismer. Det vil også kunne bety mye i arbeidet med å hindre monopolsituasjoner der store multinasjonale selskaper utvikler varer fattige land og mennesker blir gjort avhengige av. Vi må forhindre at for eksempel bønder, som gjennom sitt arbeid med jorda har utviklet nye arter, plutselig må kjøpe genmodifiserte såkorn, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Norge har hele veien spilt en aktiv rolle i forhandlingene og tatt
utgangspunkt i genteknologiloven, som nå tydelig oppfattes som
fremtidsrettet i det vi allerede har regulert ansvar og erstatning på
nasjonalt nivå. Som genteknologiloven, bygger også den nye
internasjonale avtalen på forurenser betaler-prinsippet og slår fast at
nasjonale myndigheter kan gå inn med tiltak, også for andres regning,
dersom det er overveiende fare for skade på naturmangfold etter en
grensekryssende transport av GMO.
Forhandlingene har over mange
år vekselvis brutt sammen og stått i stampe, men partene nådde til
slutt en etterlengtet enighet natten til åpningsdagen for det femte
partsmøtet under Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer.
Cartagena-protokollen kom i år 2000 som et tillegg til konvensjonen om
biologisk mangfold for å sikre trygg handel med og bruk av
genmodifiserte organismer og unngå skade på naturmangfoldet.