Enighet om ny strategi for FNs konvensjon om biologisk mangfold

Natt til lørdag kom partene til enighet om 20 nye mål for verdens biologiske mangfold for perioden 2011-2020. Det store gjennombruddet i forhandlingene kom allerede fredag morgen, da det ble enighet om den viktige avtalen om tilgang til og rettferdig utbyttefordeling av genressurser.

Landene ble enige om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet, slik at man innen 2020 har robuste økosystemer. Det ble vedtatt 20 punkter som beskiver tiltak som skal gjennomføres for å nå målet. Et eksempel på slike tiltak er at partene som et minimum skal halvere tapet av naturtyper, inkludert skog. Dette var viktig for å bygge bro mellom FNs biomangfoldkonvensjon og FNs klimakonvensjonen. Begge konvensjonene har som mål å stanse avskoging av regnskog.

Partene skal også verne 17 prosent av sine landområder, og 10 prosent av kyst- og marine områder. I tillegg skal tiltak settes inn slik at 15 prosent av ødelagte områder blir restaurert. Støtte til subsidier som skader det biologiske mangfoldet skal fases ut. Landene skal også gjøre tiltak for å redusere belastningene på korallrevene.

En betydelig økning i finansielle ressurser for å støtte arbeidet under konvensjonen skal på plass innen 2012. Det ble også vedtatt et mål for å sikre at verdiene av naturmangfold og økosystemtjenester skal synliggjøres i nasjonale regnskap og beslutningsprosesser. Det siste er en oppfølging av FNs grønne økonomi-initiativ.

Betingelser for forhandlingsvilje

Før møtet skisserte mange land at de ville se på følgende tre områder som sentrale i en pakkeløsning fra partsmøtet, og den japanske miljøvernministeren kunne til slutt banke gjennom en pakke sent fredag kveld: 

1. ny underavtale om tilgang til genressurser og utbyttefordeling (ABS Protocol)
2. mobilisering av økte ressurser med penger og teknologi fra i-land til u-land
3. nye mål for arbeidet i FNs konvensjon om biologisk mangfold i perioden 2011-2020

En endelig avtale om tilgang til og rettferdig utbyttefordeling av genressurser kom på plass fredag morgen. Dette det største gjennombruddet i forhandlingene. Det ledet til at avtaler om finansiering og nye mål for perioden 2011-2020 til slutt kom på plass. Det har tatt mange år å få på plass avtalen om genressurser, fordi landene ikke har blitt enige om spørsmål innenfor handel, helse, medisin og forskning.

Nye mål for perioden 2011-2020

På naturtoppmøtet har partene forhandlet om ambisjonsnivået og formuleringen av målene for den neste tiårsperioden. 2010-målet har fått mye kritikk og mange mener at det ikke har vært veldefinert og oppnåelig. Etter denne kritikken har det vært viktig å sette realistiske mål og fokusere på handling i tiden fremover.

De nye målene omfatter derfor handlingsplaner som er knyttet til finansielle ressurser og kapasitetsbygging fra i-land til u-land. Hvert land skal utforme nasjonale planer for det biologiske mangfoldet. Frivillige handlinger skal også bidra til å stanse overfiske, kontrollere fremmede arter og redusere forurensing. Presset på korallrevene fra havforsuring skal minkes og tapet av genetisk mangfold i landbruket stanses.

Finansiering

I sluttrundene av forhandlingene dreide det meste seg om penger. Frankrike har lovet 32 milliarder kroner til bevaring av biologisk mangfold mellom 2011 og 2020, mens Japan har lovet om lag 11,6 milliarder kroner til å følge opp den nye strategien de neste tre årene.

Landene kom ikke til enighet om finansiering av tiltak for å ta vare på arter og deres leveområder, men de ble enige om at det må skje en betydelig økning av finansielle ressurser for å støtte arbeidet under konvensjonen. Hvert land skal ha en finansieringsplan på plass innen 2012.

Det ble også åpnet for en ny form for finansiering på naturtoppmøtet. Privat sektor kan nå bli med og sponse vern av det biologiske mangfoldet. Det skal supplere regjeringsstøtte og offentlige midler for å nå målsettingen om å stanse tapet av verdens biologiske mangfold.

Grønn økonomi og styringsmekanismer

Økonomi har vært et sentralt tema på naturtoppmøtet. I løpet av de siste to årene har evaluering og beregning av verdien av natur blitt aktualisert gjennom FNs miljøprograms  grønne økonomi initiativ, The Economiscs of Ecosystems and Biodiversity (TEEB).  

Verdensbanken har lansert et globalt partnerskap som skal hjelpe landene med å inkludere kostnader av tap av natur i deres nasjonale budsjetter. Det skal bli lettere for land å sette en prislapp på deres naturressurser. Ti land skal være med i en pilotfase. Verdensbankens president, Robert Zoellick, sier at ødeleggelsene delvis skjer fordi regjeringer ikke i stor nok grad tar hensyn til verdien av natur. Et lands rikdom måles gjerne i brutto nasjonal produkt, men denne rikdommen omfatter bare det som i dag kan måles i penger. Det fører til at vi ikke nødvendigvis tar hensyn til naturverdiene eller får vist hva som går tapt når de ødelegges.

Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim hadde en rolle som tilrettelegger i genressursforhandlingene sammen med EUs miljøkommissær og miljøvernministrene til Namibia og Brasil.

Finn Katerås fra Direktoratet for naturforvaltning ledet sammen med en delegat fra Iran arbeidsgruppen som forhandlet frem de nye målene for perioden 2011-2020. - Fra norsk side er vi godt fornøyd med at FN-partsmøtet ble enige om nye mål til slutt. Målene viser hvorfor biologisk mangfold er viktig for økonomisk utvikling og i kampen mot fattigdom, sier Katerås.