FN-toppmøte om tusenårsmålene

Tusenårsmålene

Tusenårsmålene er åtte konkrete mål knyttet til fattigdom som det internasjonale samfunnet i 2000 ble enige om å nå i fellesskap. De fleste av målene skal innfris innen 2015. Samarbeid mellom stater, sivilt samfunn og private aktører gir resultater. Det er i dag en positiv holdning og tro blant verdens ledere på at tusenårsmålene kan nås.

I dag lever over én milliard mennesker i ekstrem fattigdom. Forskjellene mellom den rike og den fattige delen av verden er fortsatt for store, selv om tallene på fattige i verden nesten er halvert siden 1990. Det betyr at det første tusenårsmålet, om å halvere andelen ekstremt fattige, er innen rekkevidde.

Miljø- og utviklingspolitikk smelter sammen på mange områder

Mål 7, om bærekraftig utvikling, sikrer at naturmangfold ivaretas i tusenårsmålene. Naturmangfold er knyttet til fattigdomsbekjempelse fordi tusenårsmålene omfatter å ta vare på grunnleggende livskvaliteter som vi får fra naturen. Fattige kan ha begrenset tilgang til naturressurser som mat, rent drikkevann og medisiner som kommer fra naturen. Fattigdomsbekjempelse omfatter både å kunne skaffe til veie nok ressurser for alle og utnytte naturen på en slik måte at fremtidige generasjoner kan nytte godt av den. Tørke, flom og tap av naturmangfold rammer mange, og noe av disse naturkatastrofene er knyttet til klimaendringer. Det er de fattige som rammes hardest.  

Befolkningsøkning utfordrer målet om bærekraftig utvikling. Samtidig med at fattigdommen går ned, skaper den globale veksten nye utfordringer som for eksempel økte utslipp av klimagasser. Jordas befolkning nærmer seg sju milliarder mennesker. I 2050 vil det trolig bo rundt ni milliarder mennesker på jorda. Et stort flertall av nye og fremtidige verdensborgere kommer til å bo i utviklingsland.

Norske satsingsområder

På møtet i New York har statsminister Jens Stoltenberg oppfordret andre rike land til å gjøre som Norge – å gi over én prosent av brutto nasjonalproduktet til utviklingshjelp.

Norge er ledende innen klima- og skogarbeidet globalt. Et hovedmål for innsatsen mot avskoging og skogforringelse er å bidra til kam­pen mot global oppvarming. I mai i år ble 55 land enige om å samarbeide om å redusere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Brasil, DR Kongo og Tanzania mottar alle norske klima- og skogmidler. Det startes dessuten opp et samarbeid med Guyana og Indonesia. Norge støtter arbeidet i FN og den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) for å stanse tap av biologisk mangfold.

Norge vil gjøre en spesiell innsats for tusenårsmålene  4 og 5. Siden 1990 er antall barn som dør før de fyller fem år redusert fra 12 til 8 millioner. Målet er å redusere barnedødeligheten til fire millioner innen 2015. FN anslår at underernæring er den underliggende dødsårsaken hos halvparten av de barna under fem år som hvert år dør. Hvert minutt, året rundt, dør en kvinne under fødsel Innsatsen for å bedre mødrehelse er det av FNs tusenårsmål som har hatt minst fremgang og hvor en er lengst fra å nå målet innen 2015.

Nær nye mål for verdens naturmangfold

Grunnen til at naturmangfold er et av temaene på møtet i FNs generalforsamling denne uka, er at de 193 FN-landene som er knyttet til Konvensjonen om biologisk mangfold skal møtes om en måned for blant annet å diskutere mål for perioden 2011-2020. 

Et nøkkelspørsmål som må løses for å bringe forhandlingene under Konvensjonen om biologisk mangfold videre, er å få på plass et internasjonalt regime for regulering av tilgang til genressurser og utbyttefordelig (Access and Benefit Sharing, ABS). Mange sier at denne konvensjonen vil bli betydelig svekket dersom partsmåtet ikke skulle klare å bli enige om et internasjonalt regime.

Mange av verdens genressurser finnes i utviklingsland. Disse kan danne grunnlag for industriproduksjon av varer med høy økonomisk verdi – som for eksempel medisiner. Utviklingslandene har ofte ikke nok kunnskap og økonomiske ressurser til å forvalte dette på en god måte. Norge støtter derfor land i Afrika for at de skal utvikle tilstrekkelig kompetanse for å kunne delta i de pågående forhandlingene under FNs konvensjon for biologisk mangfold om bærekraftig forvaltning av genressurser.

Kilder til saken er Utenriksdepartementets hjemmeside og brosjyre om FNs tusenårsmål, FN-magasinet, nr. 2, 2010 og Direktoratet for naturforvaltning.