En fellesnevner for alle arter er arvestoffet, den universelle koden, som gir alle arter deres bestemte egenskaper og utseende. Ved bruk av genteknologi utvikles nye produkter som for eksempel medisiner, landbruksprodukter eller kosmetikk. Gener er altså en ressurs som kan utnyttes i en kommersiell sammenheng.
U-landene har 80-90 prosent av verdens naturmangfold. Det er en del av konvensjonen om biologisk mangfold at landene skal ha råderett over sine genetiske ressurser og at de skal få betalt for bruken av disse. Det ble på et verdenstoppmøte i 2002 bestemt at et regime for dette skal være på plass innen 2010. U-landene signaliserte på spesialsesjonen om biologisk mangfold under FNs generalforsamling den 22. september, at en løsning på spørsmålet om tilgang til og utbyttefordeling av genressurser vil være en forutsetning for å få til gode resultater på de andre områdene som det skal forhandles om på naturtoppmøtet.
Utviklingslandene ser på følgende tre områder som en
pakkeløsning:
For noen år siden sikret San-folket i Sør-Afrika seg inntekter fra utviklingen av et slankemiddel. I generasjoner har San-folket utviklet viten om kaktusen Hoodia, som hemmer tørst- og sultfølelsen. Etter mange års kamp greide de å sikre seg seks prosent av inntektene fra salget av den patenterte medisinen som var utviklet av et stort multinasjonalt selskap.
I forhandlingene har Norge en sentral rolle som brobygger mellom U-land og I-land som utvikler genmodifiserte organismer. Vi arbeider blant annet for at det må etableres effektive regler som skal sikre at uttak av genressurser skjer i tråd med avtaler mellom leverandørland og mottaker av genressursene. Det omfatter for eksempel krav om å oppgi opprinnelse for genressurser i patentsøknader, krav om forhåndssamtykke før uttak av genressurser fra et land og krav om videre utnyttelse av materialet og fordeling av inntekter.
Den norske regjeringen har store forventninger til verdiskaping fra marin
bioprospektering og har satset på forskning og utvikling innenfor dette
området.
Et stoff fra en norsk sopp som ble funnet på Hardangervidda
i 1970 ble analysert av sveitsiske forskere. Det viste seg at stoffet kan dempe
immunforsvaret hos mennesker. Dette brukes i dag for eksempel ved organdonasjon
for å unngå frastøting av nye organer. Den nye avtalen vil i fremtiden sikre oss økonomisk utbytte ved utnyttelse av gener fra norske arter.
Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.
Hvis man ved naturtoppmøtet i Japan får forhandlet frem et felles internasjonalt system for rettferdig tilgang til og fordeling av genressurser, så vil alle land i fremtiden få råderett over sine genetiske ressurser og få betalt for bruken av disse.
Bioprospektering er undersøkelser av naturmangfoldet for å
finne verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser som kan utnyttes
kommersielt.
Det er vanlig at firma tar patent på slike ressurser for å kunne sikre en økonomisk gevinst ved bruken av det. Her møter vi problemstillingen om hvem som har rettighetene til stoffet. Er det landet hvor det ble oppdaget i, eller forskerne som fant det som har rettighetene til de økonomiske gevinstene ved bruk av stoffet?