Gjennombrudd om gener i Japan

– Det var en veldig spent stemning helt til det siste under forhandlingene, men til slutt var det tilslutning fra samtlige land. Den japanske miljøministeren begynte å gråte av glede, forteller miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding fra Miljøverndepartementet.

I fjorten dager har forhandlere fra så å si alle land i verden vært samlet for å enes om nye mål for bevaringen av naturmangfold i de kommende årene. Et av de store stridsspørsmålene har vært fordelingen av inntekter fra genetiske ressurser.

Store inntekter

Gener er nemlig en ressurs som utnyttes kommersielt verden over. Ved bruk av genteknologi kan arvestoffet, som gir alle arter bestemte egenskaper, brukes til å utvikle for eksempel medisiner, landbruksprodukter eller kosmetikk.

Mer en 80 prosent av verdens naturmangfold finnes i utviklingsland, mens det er de industrialiserte landene som har teknologien som trengs for å utnytte genressursene.

Allerede i 2002 ble man enige om at utviklingslandene skal ha råderett over de genetiske ressursene sine og få betalt for bruken av dem. Men et regelverk for hvordan dette skal fungere har manglet helt til nå.

Viktig avtale

Det har tatt seks år å komme frem til en internasjonal avtale om en rettferdig fordeling av genressurser.

– Dette vil bety at alle land sikres inntekter fra sine egne genressurser. Det er lett å tenke seg hva det vil bety for fattige land med stort artsmangfold, sier Solheim i pressemeldingen.

I forhandlingene i Nagoya har Norge spilt en sentral rolle som brobygger mellom u-land og i-land. Miljø- og utviklingsministeren har hatt et spesielt ansvar som en av flere såkalte tilretteleggere som har ledet diskusjonene mellom ytterpunktene blant delegatene.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.