– Hovedmålet er å øke fjellrevens muligheter til å etablere seg i områdene mellom de tre bestandene som i dag lever i Børgefjell, Helags og på Dovrefjell. Nærhet mellom slike delbestander er avgjørende for at fjellreven skal overleve på lang sikt, sier rådgiver Jan Paul Bolstad i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Analyser viser at fjellreven i Norge og Sverige har tapt ca. 25 prosent av den genetiske variasjonen de siste hundre årene. Derfor kan små og isolerte bestander lett dø ut som følge av tilfeldige endringer.
Det kan dreie seg om år med liten tilgang på mat, som igjen kan føre til høy dødelighet og lav reproduksjon. Isolasjon over tid fører til at den genetiske variasjonen taper seg ytterligere, med fare for økt grad av innavl.
I områdene mellom Børgefjell i Nordland, Helags i Jämtland og Dovrefjell har det tidligere levd fjellrev. Håpet er at de tiltakene som nå iverksettes gjennom samarbeidsprosjektet mellom DN og Länsstyrelsen i Jämtlands län på sikt skal føre til at den genetiske variasjonen øker, og at flere fjellrever overlever – også i mellomområdene.
Noen fjellrever har allerede tatt steget ut av sine vante omgivelser. I 2008 vandret en fjellrev fra Helags til Dovrefjell, og i mai i år gikk to stykker motsatt vei.
Prosjektet Felles Fjellrev har fått støtte fra det Europeiske regionale utviklingsfondet og statlige Interreg-midler i Norge. Det legges opp til et aktivt samarbeid på tvers av grensen, både i form av samkjøring av tiltak og utarbeidelse av informasjon.
– Vi skal kartlegge og overvåke nye områder, tilleggsfôre fjellrev og ta ut rødrev som etablerer seg i områder med fjellrev. I tillegg skal vi kartlegge smågnagerbestanden og foreta geografiske analyser av potensielt viktige fjellrevområder. Det er også lagt opp til en omfattende spredning av informasjon og kunnskap, forteller Bolstad.
I tillegg til direktoratet og länstyrelsen som prosjekteiere har fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag, flere kommuner og nasjonalparkråd, Villreinsenteret Nord, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Stockholm bidratt med finansiering.
Prosjektet strekker seg over fire år, med start i 2010. Det er delfinansiert med ca. tre millioner svenske kroner og ca. 1,8 millioner norske kroner gjennom henholdsvis EU- og Interreg-midler. Prosjektet har en totalramme på ca. 11,5 millioner norske kroner.