Helhetlig, karbonnøytralt og gjennomførbart

Visjoner om et karbonnøytralt boområde kan i løpet av de neste årene bli virkelighet på Brøset i Trondheim.

Tre år unna

Forskere, planleggere og politikere har både vilje til og ambisjoner om å realisere tanken om et boområde der utgangspunktet er lavt energiforbruk, bruk av fornybar energi og et bærekraftig bomiljø.

– Etter planen skal reguleringsplanen vedtas i løpet av 2011. Det betyr byggestart tidligst i løpet av 2012, men mest sannsynlig vil byggingen starte i 2013 eller 2014, sier professor Eli Støa ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.

Forskere på kommunemøter og vice versa

Beslutningstakeres tidshorisont avgrenses som regel av maktstrukturene. Men forskere i prosjektet «Towards carbon neutral settlements. Processes, concept development and implementation» som Eli Støa leder, samarbeider tett med byplankontoret i Trondheim kommune.

– Det betyr konkret at forskere fra prosjektet deltar i prosjektmøter og workshops, samt i formidlings- og brukermedvirkningstiltak rettet mot publikum. Forskere holder innlegg og foredrag for grupperinger av politikere, og leder for forskningsprosjektet deltar som observatør i prosjektets styringsgruppe. Denne gruppen består for øvrig av planleggere, representanter for grunneierne og Husbanken. Samtidig deltar lederen for prosjektgruppen på byplankontoret på møter i forskergruppen, og forskergrupper leverer utredninger og analyser som bidrar til å konkretisere målene for utviklingen på Brøset. Vi gir også tilbakemeldinger og innspill til planprogram og andre dokumenter som byplankontoret utarbeider, sier Eli Støa.

Forankret i politisk plattform

Ideen om å utvikle et klimanøytralt boligområde i Trondheim kom fra forskere ved NTNU og SINTEF allerede før Brøset-området kom opp som et aktuelt tomteområde.

– Forskergruppen hadde møter med både politikere og forvaltningen i kommunen for å få ideen forankret der. De bidro til at dette ble nevnt som et mål i den såkalte Lian-erklæringen som er den politiske plattformen til det rødgrønne flertallet fra kommunevalget i 2007.

Mer enn bolig

Etablering av karbonnøytrale boliger handler om mer enn å spare penger og energi. Et bærekraftig boområde må i tillegg til å gi folk tak over hodet, også ta i betraktning beboernes muligheter for å jobbe, gjøre innkjøp, gå på skole og finne meningsfulle fritidsaktiviteter.

– Vi argumenterer for at det er viktig å legge til rette for andre funksjoner enn bare boliger på Brøset. Ikke minst av hensyn til ønsket om å redusere hverdagstransporten og for å skape et sosialt bærekraftig bomiljø. Trondheim kommune er også opptatt av at området skal ha skole, barnehage og lokale servicetilbud. Og vi arbeider med å se på hvordan ulike byformprinsipper påvirker transportmønster og transportmåter. I tillegg er det aktuelt å se på hvordan for eksempel parkeringsnormer kan brukes som virkemiddel for å redusere bilbruk.

På tvers av fagområder

Forskere jobber tverrfaglig med det karbonnøytrale boområdet på Brøset.

– For eksempel jobber en stipendiat på arkitekturfakultetet med utvikling av boformer sammen med samfunnsvitere som undersøker sosiokulturelle forutsetninger. Vi arbeider med problemstillinger som ligger på tvers av planlegging, arkitektur, teknologi og sosiologi. Forskningsgruppen har også kommet med konkrete innspill til kommunens planprogram knyttet til betydningen av å se samspillet som oppstår mellom fysiske løsninger, livsstil og sosiale aspekter, sier Eli Støa.

– For øvrig har alle deltakere i forskningsgruppen, enten de er planleggere, arkitekter, teknologer eller samfunnsvitere, kompetanse på relevante aspekter ved byggsektoren.

Ulike interesser – felles mål?

– Hvordan får dere de ulike interessentene til å se betydningen av de andres behov og ønsker?

– Foreløpig er det stort sett snakk om fire interessentgrupper: Trondheim kommune representerer beboerne i kommunen og våre felles interesser. Grunneierne er her Staten, fylkeskommunen og Helse Midt-Norge – altså offentlige aktører som forvalter det vi kaller samfunnets interesser, samtidig som de har økonomiske interesser i området og er avhengige av å selge sin andel av tomten for å kunne utføre sine andre oppgaver. Naboer i området og andre som blir direkte berørt av utbyggingen, er en tredje gruppe interessenter. Og de framtidige beboerne er en fjerde gruppe. Utbyggere eller entreprenører er ennå ikke inne i bildet. Videre planprosess vil bli lagt opp med utstrakt grad av interaksjon mellom planleggere, forskere, engasjerte team av konsulenter, og representanter for ulike brukergrupper.

Nye holdninger

Prosjektet omkring etableringen av et karbonnøytralt boområde på Brøset i Trondheim har mål om å bidra til å endre holdninger blant planleggere, arkitekter og andre aktører i byggsektoren, inkludert huskjøperne. Tanken er at prosjektet skal bidra med verktøy og kunnskaper som er relevant for andre utbyggingsområder.

– Det er selvsagt vanskelig å si hvordan prosjektet kan bidra til å endre holdninger. Men vi tror blant annet at prosessen som er åpen og inkluderende, kan bidra til at aktørene får nye innspill og oppdager at det går an å tenke nytt og annerledes. Vi håper også at det er mulig å utvikle et område som oppleves som virkelig attraktivt for flere enn bare miljøidealister, og at prosjektet dermed bidrar til å endre oppfatningen av hvordan framtidens boligområder kan utformes.

Eksempel til etterfølgelse

Utviklingen av Brøset-området i Trondheim skal være en case for utvikling av modeller for den tidlige fasen i planleggingsprosesser, konsepter for energiløsninger for arkitektur, transport og energisystemer og økt forståelse for kulturelle endringer på veien mot karbonnøytrale boområder.

– Vi tenker spesielt på planleggingsmodeller, altså arbeidsmåter, metoder og prosesser som bidrar til å ivareta ambisiøse miljømål gjennom ulike planfaser, sier prosjektleder Eli Støa.

– Hvilken type erfaringer fra prosjektet kan bringes videre som verktøy for andre som vil etablere liknende boområder?

– For det første gjennom erfaringer fra planprosessen. For det andre gjennom konkrete kunnskaper knyttet til delaspekter som klimanøytrale boformer, transport, infrastruktur, energiforsyning og sosiokulturelle forutsetninger.

Saken er levert fra Senter for klimaforskning,CICERO, og er skrevet av Jorunn Gran.