Og bløffen fungerer - i det minste mot noen fiender. Et angrep kan utløses av bevegelse og angriperen kan miste byttet av syne når den blir liggende helt urørlig. En annen mulighet er at angriperen instinktivt oppfatter byttet som et åtsel og mister interessen.
En del dyr i høyst forskjellige dyregrupper beskytter seg på denne måten. Fenomenet er kjent blant virveldyr som frosker og slanger, og utbredt blant insekter. Vår egen buorm kan også spille død. Med åpent og forvrengt gap avgir den en stank, som gjør «åtseltrikset» mer troverdig.
Amfibiene, som omfatter frosker, padder og salamandere, er en sårbar dyregruppe. Som navnet «amfibium» sier, lever disse dyrene et «tosidig liv». De lever på land men må vende tilbake til vannet for å formere seg. Amfibiene er svært avhengige av yngledammene sine. Froskene i regnskogen legger ofte eggene sine i vann som samler seg i blomster og groper høyt oppe i trærne, og er veldig utsatt dersom disse ødelegges.
I flere tiår har forskere forsøkt å finne forklaringen på hvorfor antall froskearter i tropeskogene har falt så dramatisk. Da de fargerike harlekinfroskene i Monteverde i Costa Rica døde ut på 1980-tallet, foreslo noen forskere at årsaken var klimaforandringer, andre at avskoging hadde ødelagt froskenes livsmiljø.
Tap av leveområder er i dag den viktigste årsaken til at froskearter utryddes. Nå har forskere også påvist en klar sammenheng mellom global oppvarmingen og soppangrep hos frosker. Høyere temperaturer har gitt grobunn for parasittiske sopparter som rammer froskene - med stor dødelighet.
Med klimaforandringer, fortsatt storstilt ødeleggelse av regnskog, forurensning og den spesielle sopp- sykdommen som angriper amfibier (chytrid fungus), går amfibiene en usikker fremtid i møte. "Spill død-trikset" til hypokondrialis-frosken vil neppe fungere ovenfor de truslene som vi mennesker står bak.
Kilder: Arild Hagen Nytt fra Regnskogfondet 2-06, IUCN, Mongabay.com, Dentrobates.org, Amphibiaark
Regnskogens folk vil dele 12 av sine hemmeligheter med oss i Naturmangfoldåret.
Historiene viser hvordan naturmangfold er viktig for mennesker.
Les mer om Regnskogfondet: www.regnskog.no
1/3 av verdens amfibiearter er truet (IUCN).
Mellom 120 og 200 amfibiearter har blitt utryddet siden 1980.
67 prosent av harlekinfroskene har dødd ut i tropisk Amerika.
Det er i dag 6,418 kjente amfibiearter.
Nye amfibiearter oppdages hele tiden.
Pilgiftfroskenes farger signaliserer at de ofte er svært giftige. Dette vet skogfolket å utnytte. Flere indianergrupper i Amazonas smører spissene på blåserørpilene inn med giften.
Giften får froskene gjennom maten de spiser, og den er et effektivt kjemisk forsvar mot å bli spist av andre dyr.
Pilgiftfrosker er svært ettertraktet innenfor ulovelig handel med dyr. Ødeleggelse av livsmiljø og klimaforandringer utgjør den største trusselen mot deres overlevelse.