Millioner har allerede vært inne og sett klippet om manakinfuglene på Youtube. Særlig populær er sekvensen hvor en rødhettemanakin med gule kalosjer moonwalker for å imponere damene.
Kimberly Scott har forsket på manakiner siden 1996. I klippet forteller og danser hun med stor innlevelse.
Se klippet med Kimberly Scott om manakinfuglene her: (moonwalk fra 02.00)
- Fugledansen som jeg kaller for "the Backward Slide" har vært kjent i årtier men uten å få noe særlig oppmerksomhet, sier Scott til Regnskogfondet.
- Vi trengte Michael Jackson for å få dansen ut til et bredere publikum.
- Det er to ulike manakiner i dette klippet, forteller Kimberly.
- Den første er en bølgevingemanakin (Machaeropterus deliciosus) som lager høye toner ved hjelp av vanvittig spesialiserte vingefjær og bein. Denne er filmet i Ecuador.
Lyden høres ut som violinaktig summing og lages ved at vingene gnis mot hverandre over 100 ganger per sekund. - Dobbelt så fort som en kolibiri beveger sine vinger.
- Den andre fuglen som "moonwalker" er en rødhettemanakin (Pipra mentalis) og er filmet i Panama. Scott legger til at det
fortsatt overrasker henne hvor populær denne fuglen har blitt på grunn av Youtube.
Flere av manakinene, som for eksempel bølgevingemanakinen, bruker også "the backward slide", mens andre gjør en mer primitiv utgave hun kaller for "backward dance":
- Den er ikke glidende - men jeg kan love deg at en hunn i trådhalemanakinfamilien (Pipra filicauda) blir ganske så imponert over den dansen hun også.
Kimberly Scott er kurator på Cornell University Museum of Vertebrates. Hun forsker på hvordan manakiner har utviklet seg til å kunne lage avanserte lyder - og ikke minst dansetrinn.
Ved å filme fuglene med kameraer som tar 500 bilder pr sekund (et vanlig kamera har tar ca 30) har Scott funnet ut hvordan manakinene klapper og lager høye lyder med vingene sine - og nøyaktig hvilke steg de fremfører i parringsritualene.
- Ja, men jeg gjør det ikke. Derimot hender det at jeg
hører fnisingen som sprer seg i publikum når jeg foreleser om manakinene
og illustrerer bevegelsene deres med kroppen, sier Scott.
Saken er levert av Regnskogfondet.
Regnskogens folk vil dele 12 av sine hemmeligheter med oss i Naturmangfoldåret.
Historiene viser hvordan naturmangfold er viktig for mennesker.
Les mer om Regnskogfondet: www.regnskog.no