Hemmelighet 7: Døden i løvhaugen!

Gabonviperen (Bitis gabonica) tilhører hoggormfamilien, samme familie som vår egen hoggorm. Denne familien omfatter en rekke farlige giftslanger, deriblant klapperslangene og lanseslangene i tropisk Amerika.

Perfekt kamuflasje

Gabonviperen venter tålmodig på byttet, ofte helt urørlig og med kroppen delvis skjult under løvet på skogbunnen. I mange tilfeller er bare hodet synlig, og med sitt mosaikkmønster med fine ruter og streker er den nesten umulig å oppdage. Dersom man vet nøyaktig hvor den ligger, kan man ofte se små bevegelser av de blasse øynene. Når slangen sover er øynene urørlige og pupillen sterkt sammentrukket. Når den våkner, utvides pupillen og de karakteristiske øyebevegelsene gjenopptas.

Gabonviperens kamuflasje er blant de aller beste. Fargenyansene er svært lik de fargene som finnes i vissent løv, og det kontrastrike mønsteret bryter opp konturen av slangen slik at den går helt i ett med omgivelsene. Adferden med å grave seg ned og dekke seg med løv bidrar ytterligere til slangens utsøkte forsvinningsnummer.

De lengste gifttennene

Med sitt rolige levesett kan man lett tenke at denne slangen er dorsk og treg. Den som tråkker for nær kan få sitt livs sjokkopplevelse. Når et bytte eller en fiende er innenfor rekkevidde, skjer hogget lynraskt. Som en stålfjær springer den fram fra løvet og med stor kraft og presser de 5-6 cm lange gifttennene inn. Ingen andre giftslanger har så lange gifttenner og så stor giftdose som gabonviperen. Dette er døden i løvhaugen!

Det er likevel en sjelden hendelse å bli bitt av en gabonviper. Slangen holder til i skogområder og går bare sjelden ut i åpent landskap. Dersom man kommer tilfeldig over slangen når den ikke ligger skjult i ventestilling, er den vanligvis ikke aggressiv. Bare sjelden vil den hogge i slike situasjoner.

Tungvekteren blant giftslanger

En velvoksen gabonviper er opp mot to meter lang, forholdsvis kort og tykk, omkring 15 cm tvers over på det bredeste. Andre og slankere giftslanger, som bushmasteren i Sør-Amerika, kan være betydelig lenger. Gabonviperen er tungvekteren blant giftslangene. Store individer kommer opp i 12-14 kilo.

Det er først og fremst urfolk i tropeskogen i Afrika, pygmeer og andre skogfolk, som møter slangen i sitt rette element. Hos disse menneskene har den store og farlige slangen naturligvis en sentral plass i historier og folketro. Slangens fine rutemønster er ofte gjengitt som ornamenter i arkitektur, på masker, staver, beholdere og tekstiler.

Brytekamper

Som hos vår hjemlige hoggorm har gabonviper-hannene styrkeprøver, en form for brytekamper.  Vinneren er den som greier å holde motstanderens hode nede mens den selv hever seg opp, og gevinsten er at den får bringe sine egne gener videre. Utvilsomt er dette en oppvisning som stammefolk i tropeskogen har lagt merke til og undret seg over. Det hele er en styrkeprøve der slangene ikke hogger hverandre. Det er imidlertid observert at de kan hogge mot hverandre med lukket munn, en ufarlig form for skyggeboksing som inngår i ritualet. Hunnen føder levende unger, ofte i stort antall. En stor hunn kan gi opphav til 40-50 unger i ett enkelt kull. 

Saken er levert av Regnskogfondet.