Hemmelighet 9: Forgjengelig stinkbombe

Den lever i tropeskogene i Sørøst-Asia og bærer navnet Rafflesia, oppkalt etter den britiske guvernøren på Sumatra tidlig på 1800-talet, Sir Stamford Raffles. Han er kanskje best kjent som grunnlegger av byen Singapore og fra det fasjonable hotellet som bærer hans navn. I året 1818 ledet Raffles en ekspedisjon på Sumatra, godt assistert av naturforskeren Dr. Joseph Arnold. Den lokale guiden ledet de to engelskmennene til litt av en åpenbaring i naturen, kjent og utnyttet blant urfolk i uminnelige tider. Den underlige og kjempemessige blomsten vakte naturlig nok stor begeistring og fikk navn etter begge de fornemme "oppdagerne", Rafflesia arnoldi.

Et helt vanlig svangerskap

Rafflesia er spesiell på mer enn én måte. Planten har verken blader, stengel eller ekte røtter, men snylter på en bestemt liane. Den begynner som en liten knopp, som henter all sin næring fra lianen og vokser sakte men sikkert gjennom uker og måneder. Folk som kjenner planten godt sier ofte at det tar omkring ni måneder for knoppen å utville seg fram til blomstring - et helt vanlig svangerskap. Den fullt utviklede, runde knoppen er som et mørkt kålhode, og så en natt sprekker den opp. I løpet av noen timer brer den kjempemessige blomsten seg utover skogbunnen. De tykke bladene har farger og strukturer som minner om råtnende kjøtt. Når solvarmen kommer neste dag, gir blomsten fra seg en ufin lukt. Den opptrer i en morbid forkledning - som et stinkende, stort kadaver.

Lokkende "kadaver"

Snart surrer det av spyfluer, som tydeligvis blir sterkt tiltrukket av blomsten. De er på leting etter et passende sted å legge eggene sine. I et stort kadaver vil larvene, maggotene, ha gode utviklingsforhold. Spyfluene søker seg inn i blomsten, ned gjennom den store åpningen hvor de finner en skive dekket av en mengde pigger eller tårn, som er fine å mellomlande på. Snart leter de dypere inn, ned i mørket på undersiden av den store runde skiva midt inne i blomsten. Langs kanten på undersida finner de små, trange hulrom hvor de så vidt kan presse seg inn. Her inne får spyfluene en lys, seig masse smurt på ryggen, og innbakt i denne massen ligger plantens pollen.

Spyfluer som budbringere

Den store blomsten står bare noen få dager før den faller sammen og snart blir til en svart masse på skogbunnen. I løpet av den korte tiden må den sørge for å få sendt av gårde mange budbringere i form av spyfluer innsmurt med pollenmasse. Noen av dem vil kanskje havne på en annen, ny og stinkende Rafflesia-blomst. Her leter de igjen etter passende steder å legge eggene sine, og dermed oppnår planten krysspollinering. Det gir en arvelig variasjon som er viktig for overlevelse på lang sikt.

Med avskoging og degradering av naturen i Sørøst-Asia er også verdens største blomst truet. En hann- og en hunnblomst må komme samtidig innenfor et begrenset område for at spyfluene skal kunne besørge pollineringen. I vår tid må dette være en sjelden hendelse. Over tid kan planten bli utsatt for genetisk forfall og miste sin overlevelsesevne. Langsomt og umerkelig kan kjempen blant blomster, dronningen blant parasitter, dø helt ut. Det ville være et trist og tankevekkende tap av en helt spesiell organisme.