Hvorfor har vi ikke nådd 2010-målet?

FNs generalsekretær

Hovedbudskapet fra Ban Ki-moon, generalsekretær i FN, er at det trengs handlingsvilje for å ta bedre vare på verdens biologiske mangfold. Han er bekymret for konsekvensene av tapet. Konsekvensene er størst for de fattige og ytterligere tap kan gi store negative konsekvenser for helse, matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse.

Han fremhever også klimaaspektet. - Bevaring av naturmangfold er et viktig bidrag for å dempe effektene av klimaendringer og kan gjøre økosystemer mer robuste. Det er derfor viktig å se klimaendringer og biologisk mangfold i sammenheng og gi begge områdene høy prioritet.

- Bevaring av biologisk mangfold må innbefattes som grunnlaget for beslutninger, heller enn at hensynet til naturen kommer inn på et seint tidspunkt i beslutningsprosesser. Innsatsen for å ta vare på naturmangfold blir ofte undergravet av andre krefter. For å kunne gjøre noe med drivkreftene som gir tap, så må naturmangfold prioriteres høyere på alle beslutningsområder og i alle økonomiske sektorer, sier han.

Direktøren i FNs miljøprogram, UNEP

- Innen økonomi anerkjennes ikke naturens ressurser i stor nok grad, sier Achim Steiner som er direktør i FNs miljøprogram, UNEP (United Nations Environmental Programme). På naturtoppmøtet i Japan denne uken lanserer UNEP en rapport som belyser denne problematikken. Som et eksempel viser han til at årlige tap som følge av avskoging tilsvarer 12-26 milliarder kroner. Disse verdiene kan sikres med et årlig beløp på 260 millioner kroner. Ett forhold på 100:1.

Mange land har begynt å regne med naturkapital som en faktor på enkeltområder av økonomien, men det er behov for å oppgradere dette arbeidet. I Vietnam koster planting og beskyttelse av 12 000 hektar mangroveskog i underkant av 6 millioner kroner men kostnadene de sparer på å vedlikeholde diker er rundt 40 millioner kroner.

- Gapet mellom vitenskap og politikk må tettes, sier han. For å løse dette ble det på FNs generalforsamling i september i år gitt overordnet politisk støtte til etablering av et panel om biologisk mangfold og økosystemtjenester under FNs biomangfoldkonvensjon, på lik linje med FNs klimapanel under Klimakonvensjonen. Det formelle vedtaket vil bli gjort senere på høsten under FNs generalforsamling.

- En økt satsing på kommunikasjon er også en nøkkel til å lykkes med å nå målsettinger.  Regjeringene må også øke innsatsen for å dempe effektene av fremmede, skadelige arter. Det er store økonomiske kostnader forbundet med denne typen bekjempelse. På globalt nivå koster dette 8 milliarder kroner eller mer, sier Steiner.

- Sist men ikke minst så må vi bli enige om et regime om tilgang til genressurser og utbyttefordeling. Dette er en grunnstein som mangler under konvensjonen om biologisk mangfold. Hvis vi får dette på plass, så er det grunn til å være fornøyde.

- Mer enn noen gang trenger vi å ta vare på naturen, da vi regner med en befolkningsøkning fra 6 milliarder mennesker i dag til 9 milliarder mennesker i 2050.

Leder for sekretariatet under FNs konvensjon om biologisk mangfold

- Det er et steg i riktig retning at FN-landene har begynt å ta tak i problematikken knyttet til de fem store årsakene til tap av natur, som er areal- og klimaendringer, forurensing, beskatning og fremmede arter.  Dette omfatter utvikling av ny lovgivning, etablering av mekanismer for analyser av miljøpåvirkning, samarbeid mellom land, tiltak for å strømlinjeforme metoder og øke det lokale engasjementet for å ta vare på naturens mangfold, sier Ahmed Djoghlaf som er leder for sekretariatet under FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Han mener at det er viktig å øke kapasiteten i både I- og U-land både finansielt, teknisk og med mer personell. Kommunikasjonen til politikere og publikum må også økes. Han understreker også at samarbeidet mellom departementer og sektorer må økes for å lykkes med å nå målsettinger for hindre ytterligere tap av naturens mangfold.