Jordsmonnet – en viktig ressurs

Jordsmonnet utgjør bare en liten del av jordas overflate, men det spiller en avgjørende rolle i matforsyningen. Jordsmonnet fungerer også som et stort, naturlig karbonlager, som kan motvirke klimaendringer.

Karbonlager

Jordsmonnet lagrer dobbelt så mye organisk karbon som vegetasjonen. Jordsmonnet i Europa inneholder over 70 mrd. tonn organisk karbon. Dette tilsvarer om lag 7 % av hele det globale karbonbudsjettet. Over halvparten av karbonet som er lagret i bakken i Europa, finnes i torvmyrer i Skandinavia og Storbritannia.

De europeiske landene slipper til sammen ut 2 mrd. tonn karbon hvert år. Altså spiller jordsmonnet en avgjørende rolle i forhold til klimaendringene. Hvis 0,1 % av karbonet i Europas jordsmonn slippes ut i atmosfæren, så tilsvarer dette et utslipp fra 100 millioner ekstra biler på veiene, eller som om bilparken skulle ha økt med 50 %.

Det organiske materialet

Det organiske materialet er summen av det levende og døde materialet i jorda, og binder næringsstoffene, lagrer dem og gjør dem tilgjengelige for planter. Det holder det på næringsstoffene som tas opp av planter, bidrar til vannfiltrering og redusert fordampning. Det øker også jordsmonnets evne til å holde på vann og forebygger jordpakking. I tillegg kan det organiske materialet bidra til å motvirke negative effekter av miljøgifter, enten ved nedbryting eller ved å binde dem til jordpartikler slik at avrenning hindres.

Jordsmonn, planter, karbon

Alle planter tar opp CO₂ fra atmosfæren for å bygge opp sin egen biomasse. En plante vokser like mye under som over bakken. På den ene siden gir røttene næring til det mikrobielle livet i jorden, mens mikroorganismene bryter ned organisk materiale og frigjør næringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Noe av karbonet blir bundet i organiske forbindelser som holdes borte fra atmosfæren i flere hundre år.

Avhengig av dyrkingsmetode, type jordsmonn og klimaforhold vil nettoresultatet av den biologiske aktiviteten enten være positiv eller negativ for det organiske materialet i jorden. En økning av organisk materiale vil skape et langsiktig sluk for karbon fra atmosfæren (i tillegg til andre positive virkninger). En reduksjon av organisk materiale vil bety at CO₂ slippes ut, og at våre dyrkingsmetoder har bidratt til å øke de totale menneskeskapte utslippene.

Hvordan vi bruker landområder, vil altså ha stor innvirkning på hvordan jordsmonnet håndterer karbon. Det som er viktig, er at karbonet frigjøres fra jorden når gressmarker, forvaltede skoger og naturlige økosystemer dyrkes opp.

Ørken i Europa

Forørkningsprosessen, er prosessen der et levedyktig, sunt jordsmonn tømmes for næringsstoffer i den grad at det ikke lenger kan understøtte liv. Denne prosessen illustrerer på svært dramatisk vis en av belastningene jordsmonnet i Europa utsettes for.

– Naturfenomener som tørke, regn som faller som skybrudd, ofte utenom sesongen, sårbart jordsmonn kombinert med belastningene fra tidligere og nåværende menneskelige aktiviteter fører til at store deler av Sør-Europa trues av forørkning, sier José Luis Rubio, som leder European Society of Soil Conservation og en enhet for jordforskning som drives av kommunen og universitetet i Valencia i Spania.

I Sør-, Mellom- og Øst-Europa er 8 % av arealet, eller om lag 14 mill. hektar, i en tilstand av høy sårbarhet for forørkning. Tar vi med områder som også er moderat sårbare, er det snakk om over 40 mill. hektar. De mest utsatte landene i Europa er Spania, Portugal, Sør-Frankrike, Hellas og Sør-Italia.

Den gradvise forringelsen av jordsmonnet som følge av erosjon, tap av organisk materiale, forsaltning eller strukturnedbrytning får ringvirkninger for de andre delene av økosystemet — vannressurser, vegetasjonsdekke, fauna og mikroorganismer i jordsmonnet — og kan ende i en spiralvirkning der landskapet blir øde og ufruktbart.

Det er ofte vanskelig for folk å forstå eller til og med å se konsekvensene av forørkning ettersom disse gjerne opptrer i det skjulte og uten at noen merker det. Men miljøkonsekvensene for landbruksproduksjonen, de økte økonomiske kostnadene ved flommer og jordskred, konsekvensene for landskapets biologiske kvaliteter og de samlede konsekvensene for det terrestriske økosystemets stabilitet, gjør at forørkning er et av de alvorligste miljøproblemene i Europa, sier Rubio.

Saken er hentet fra det Europeiske miljøbyråets publikasjon, EEA miljøsignaler 2010.