– Våtmarkene gir oss uvurderlige tjenester, fordi de kan motstå klimaendringer, sier Ahmed Djoglaf, i en hilsen til alle FN-landene på den internasjonale våtmarksdagen. Han er leder for FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Våtmarkene er de mest effektive karbonlagrene som finnes på land. Selv om våtmarkene bare utgjør 6 prosent av landjorda, så lagrer de 35 prosent av karbonet som finnes der.
På verdensbasis regner man med at ca. 10 prosent av klimagassutslippene skjer gjennom ødeleggelse av våtmarker. Ved å ta vare på våtmarkene, motvirker man klimagassutslipp. Verdens våtmarker blir i dag ødelagt i raskt tempo, og i følge FNs 1000-års studie er våtmarkene et av de mest truede økosystemene. Siden 1990 er om lag halvparten av alle våtmarkene i verden blitt borte. Noen av de vanligste årsakene til at våtmarkene forsvinner eller ødelegges er drenering, oppdyrking, utbygging eller forurensning. I Norge er mange av våtmarkene våre truet av slike påvirkninger.
Palsmyr er en type myr som finnes i alpin eller arktisk tundra. Den har en kjerne av is og frossen torv som kalles for pals. Denne naturtypen er truet av klimaendringer.
Lengre perioder med varmt og fuktig klima fører til at palsene smelter. Palsmyrene er en naturtype som hovedsakelig finnes i indre Troms og Finnmark. I verdenssammenheng er dette en svært sjelden naturtype som vi har et spesielt ansvar for å ta vare på.Våtmarker er områder hvor vann og land møtes, og hvor landskapet er dekket av grunt vann.
Vann gir grunnlag for liv, og våtmarker er av de områdene i verden med størst mangfold av arter. Her finnes et stort antall av fisk, fugler og insekter.
Våtmarker fungerer som vannmagasiner og flomdempere, og vann i bevegelse blir renset og filtrert.
Våtmarkene er rike på ressurser og er viktige for oss mennesker. De gir grunnlaget for fiskeri, jordbruk, skogproduksjon, energiressurser, transport, rekreasjon og turisme.
Mellom 300 og 400 millioner mennesker bor nært til eller er avhengige av våtmarker.