Klimaendringer truer mangfoldet

Mål om samarbeid

Under naturtoppmøtet i Japan vil Norge støtte forslag om vedtak som kan bringe klima- og naturmangfoldhensyn nærmere hverandre, og slutte opp om utvikling av et felles arbeidsprogram mellom de tre Riokonvensjonene (klima, biomangfold og ørken).

U-landene stiller krav om økt finansiell overføring fra I-land til U-land, og Norge vil jobbe for at denne bistanden kanaliseres inn mot bevaring og gjenplanting av regnskog og tiltak for å sikre naturmangfold.

Tiltak for å begrense klimagassutslipp vil i tillegg kunne gi positive tilleggseffekter både for naturmangfoldet og for mennesker. Bevaring av mangroveskog gir for eksempel en naturlig beskyttelse mot storm og flom. Vi ødelegger naturen for milliarder av kroner årlig, men ved å ta bedre vare på naturen kan vi bremse effektene av klimaendringene.

”Klimatroika"

Tre områder som omhandler tiltak for å redusere effektene av utslipp av klimagasser tas opp på naturtoppmøtet i Japan denne uka. Det er biodrivstoff, geo-engineering og reduksjon av avskoging og skogforringelse i utviklingsland, inkludert gjenplanting av skog.

Å redusere avskoging og skogforringelse i U-land er et mål for FN. Avskoging tilsvarer 20 prosent av de årlige globale klimagassutslippene. Bevaring og gjenplanting av regnskog er et raskt og effektivt klimatiltak.

REDD+ (Reduced Emission from Deforestation and Forest Degradation) er et sentralt begrep i forhandlingene om den nye internasjonale klimaavtalen som skal overta etter Kyotoprotokollen i 2013, og som forhandles under FNs klimakonvensjon. Det er også sentralt på naturtoppmøtet under FNs biomangfoldkonvensjon. Gjennom REDD+ i kan verden belønne de U-landene som reduserer utslippene fra skogsektoren. Plusstegnet indikerer at prosjekter som omfatter stans i avskoging, også skal omfatte gjenplanting i områder med ødelagt skog.

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale. I utgangspunktet er biodrivstoff CO₂-nøytralt, men her regnes ikke energien som forbrukes ved innsamling, transport og behandling av brenselet. Økt avkastning av jordbruk kan føre til nedhugging av regnskog for å gi plass til mer landbruksareal. Temaet biodrivstoff er kontroversielt fordi klimaregnskapet for biodrivstoff nødvendigvis ikke går i pluss for miljøets del. Biodrivstoff utgjør i underkant av to prosent av verdens transportdrivstoff. I 2007 utgjorde investeringer i bioetanol og biodiesel 23 milliarder kroner. Da dette er en voksende industri, er det  behov for å diskutere dette temaet, og se det i sammenheng med den samlede belastningen på verdens naturmangfold.

Geo-engineering er et kontroversielt område fordi det omfatter storskala tiltak av miljøet for å bekjempe eller motvirke endringer i hav, jord eller atmosfære. Noen eksempler er havgjødsling for å fjerne CO₂ fra atmosfæren eller tiltak for å regulere innstråling fra sola. På naturtoppmøtet forhandler partene derfor om å utforme et moratorium for å hindre at tiltak settes i verk før et internasjonalt regelverk er på plass. Før tiltak settes ut i livet, så må man diskutere konsekvensene av tiltak og sette grenser for hva som er tillatt. Det er viktig å sikre at tiltak ikke fører til skade på miljøet eller på andre lands områder. Det diskuteres om utprøving av tiltak kan gjøres i liten skala i begrensede områder.

Karbonets farger

Karbonsyklusen og vannsyklusen er kanskje de to viktigste bio-geokjemiske prosessene for livet på jorda. Karbonsyklusens størrelse, kompleksitet og betydning har blitt mer synlig ettersom vi har fått mer kunnskap om effektene av klimagassutslipp. CO₂ i atmosfæren har økt som følge av forbrenning av kull, olje og gass. Slike utslipp omtales som brunt karbon. Så lenge CO₂ er fanget i biomasse, bidrar den ikke til drivhuseffekten. Karbonet som er lagret i økosystemer på land, som planter, jord og skog, landbruk, våtmarker omtales som grønt karbon. Grønt karbon er et nøkkeltema i forhandlingene på naturtoppmøtet i Japan.

Verdenshavene binder 55 prosent av alt karbon i levende organismer. Mye av dette er lagret i mangroveskoger, sumper, våtmarksområder, korallrev og i alger. Dette omtales gjerne som blått karbon. Disse økosystemene brytes ned i et tempo som noen ganger overstiger tempoet av avskogingen av regnskog. Svart karbon dannes gjennom ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff, bio-drivstoff og biomasse. Det slippes ut som sot. Svart karbon varmer opp planeten ved å absorbere varme i atmosfæren og ved å redusere evnen snø og is har til å reflektere sollys.

Ved å redusere frigjøring til atmosfæren av grønt og blått karbon, kan vi begrense så mye som 25 prosent av de totale klimagassutslippene. Det er altså nødvendig å sette inn tiltak for å begrense utslipp av klimagasser fra flere enn bare én av fargene i karbonets fargeskala.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.