Økt beskyttelse av Norges mest sårbare

Målet er at konkrete tiltak skal bedre tilstanden til de aktuelle artene og naturtypene. Fjellrev, rød skogfrue og stor salamander er blant de prioriterte artene, mens slåttemark og hule eiker er to av de utvalgte naturtypene.

– Dette er en milepæl for norsk naturforvaltning. Tapet av arter er dramatisk, og en rekke naturtyper har gått kraftig tilbake de siste 50 årene. Vi håper at de nye forskriftene vil bidra til at etterkommerne våre får oppleve det samme mangfoldet som oss, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Dugnad for truet natur

Forslag til forskrifter er nå sendt på høring til 600-700 adresser, og mottakerne har tre måneder på seg til å komme med sine innspill. Høringen skal ende opp i vedtak av Kongen i statsråd i september.

 – Vi inviterer flere tusen personer til å komme med tilbakemeldinger, så dette er en stor dugnad for naturmangfoldet. Den nye naturmangfoldloven bygger på stor grad av medvirkning og frivillighet for å redde våre mest truede arter og naturtyper, sier Sollie.

DN har ledet prosessen på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Artene og naturtypene er valgt ut etter bred dialog med forskere, næringsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, fylkesmenn og andre offentlige etater.

Arter med handlingsplaner

- Norsk Rødliste med truede og sårbare arter har vært utgangspunktet for vurderingen. Om vi har internasjonalt ansvar for arten, og om vi har kunnskap til å sette i gang tiltak, har også vært sentrale kriterier for utvalget. Forslaget består derfor av arter og naturtyper som det er utarbeidet handlingsplaner for, eller så er vi i ferd med å utarbeide eller sluttføre planer for dem, forteller Sollie.

For prioriterte arter blir enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse forbudt. Ved behov blir også økologiske funksjonsområder som artene er særlig avhengig av ivaretatt. Det gjelder for eksempel hiområdene for fjellreven og dammer for stor salamander.

Tar hensyn til naturtyper

Reglene for utvalgte naturtyper handler om bærekraftig bruk, og innebærer ikke forbud mot inngrep i forekomster av naturtyper. Poenget er at hensynet til naturtypene skal vektlegges, slik at de ikke forringes.

Ifølge naturmangfoldloven omfatter en naturtype alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster, for eksempel dammer og åkerholmer, samt spesielle typer geologiske forekomster. Eksempler på naturtyper kan være en slåttemark eller en hul eik.

Dør i stadig høyere tempo

Utryddelsen av arter blir ansett som en av de viktigste og største miljøtrusler verden står overfor. Globalt er det påvist at arter har dødd ut i stadig høyere tempo i løpet av de siste tiårene. Den viktigste årsaken antas å være endringer i naturtyper og leveområder for planter og dyr som følge av inngrep, arealbruk og innføring av nye driftsformer blant annet i landbruket.

I Norge er det påvist ca. 40 000 arter, men det reelle antallet er sannsynligvis omkring 60 000. Det er gjort en vurdering av statusen for omkring 18 500 arter (Norsk Rødliste 2006), og 3799 av dem er klassifisert som rødlistearter. Av disse er 1941 vurdert som truet.

Støttes av Europas ministre

For å gjøre noe med tapet av naturmangfoldet satte miljøvernministrene i EU-landene seg et klart mål i Gøteborg i 2001. Målet var å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Alle miljøvernministrene i Europa, inkludert den norske, ga sin tilslutning til dette målet på ministerkonferansen i Kiev i 2003. Stortinget sluttet seg til målet blant annet ved behandlingen av Stortingsmelding nummer 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Truet og sårbar natur står sentralt når målet er å stanse tap av naturens mangfold. Reglene i naturmangfoldloven om prioriterte arter og utvalgte naturtyper skal bidra til å nå målet. I de neste årene vil flere arter og naturtyper bli vurdert, med sikte på å bli gitt status som prioritert art eller utvalgt naturtype.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.