Revestreker i rett element

En spedlemmet, spretten fyr i hvit vinterpels tasser bortover skaren. To øyne, svarte som kull, plirer mot den lave sola som trenger gjennom disen på himmelen. Sammen med sine 14 artsfrender fra avlsstasjonen på Oppdal representerer han forhåpentligvis framtiden for fjellreven på Finse. 

– Målet er at vill fjellrev skal etablere seg på nytt i Finse-området. Ved å sette ut valper over flere år vil vi forhåpentligvis gjenoppbygge bestanden, slik at reven reproduserer naturlig, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.  

I starten trenger fjellreven hjelp fra mennesker for å overleve, og det får den gjennom avlsprogrammet for fjellrev. De 15 valpene som ble satt ut sist fredag får en myk overgang fra tilværelsen i avlsstasjonen på Oppdal. 

Nyter medbrakt fôr og hi

Kunstige hi og fôrautomater, som revene er vant til, er fraktet opp på fjellet på forhånd. De hvite valpene sluses rett fra kassene sine og inn i tryggheten det medbrakte hiet byr på.  

– Erfaringene våre viser at det kunstige hiet blir brukt i starten, og at fjellrevene etter hvert tar i bruk gamle hi i området. Fôrautomatene med hundefôr blir flittig brukt, spesielt i år med lite naturlig føde. De er konstruert slik at de bare kan brukes av fjellrev, forklarer Sollie. 

Fjellreven er utrydningstruet i Norge, Sverige og Finland, og i Norge er arten utdødd sør for Dovre. Vi mennesker må ta mye av skylden. Den silkemyke pelsen var så verdifull at jakttrykket ble altfor høyt.  

Trues av klimaendringer og rødrev

I tillegg til påvirkningen gjennom menneskers utbygging av arealer, trues fjellreven også indirekte av klimaendringene. De ser ut til å ha innvirkning på syklusene til lemen- og smågnagerbestandene i flere fjellområder. I tillegg observeres rødrev lengre opp i høyfjellet enn tidligere. Dette kan forklares blant annet med et varmere klima og et mer ustabilt økosystem i høyfjellet.

– Fjellreven er flink til å tilpasse seg syklusene i lemen- og smågnagerbestandene. Men hvis syklusene endrer seg, eller faller bort, er det kritisk for revens overlevelse. Økte bestander av rødrev i høyfjellet fører også til at fjellreven blir fortrengt, forteller Sollie. 

Fjellrev i 36 000 år

Arkeologiske utgravinger viser funn etter fjellreven i Norge allerede for 36 000 år siden, altså lenge før siste istid. Fjellreven har trolig fulgt tett opp til iskanten etter hvert som isen har flyttet seg fram og tilbake. 

For 120 år siden var fjellreven vanlig over hele Norge. Den gangen levde den også ved kysten nord i landet, hvor den fikk valper og fråtset i sjøfugl. De siste 100 årene har vi forbundet fjellreven med høyfjellet. 

Verdt ei årslønn

Rundt 1900 falt bestanden dramatisk. Siden fjellreven i stor grad bruker de samme hiene år etter år, var både voksne og unge rever trolig et lett bytte for ivrige jegere. I 1924 kunne en jeger få så mye som 1000 kroner for et blårevskinn og opp til 400 kroner for et hvitrevskinn. Ett enkelt blårevskinn tilsvarte en årslønn for mange nordmenn. 

Eldre jaktstatistikk skiller ikke mellom fjellrev og rødrev, men det er grunn til å anta at en stor del av registrerte felte dyr var fjellrev. Vi vet at det i Ulvik Herred på Hardangervidda ble utbetalt premie for 137 rever i 1887. 126 av dem var fjellrever. I perioden 1879-1911 ble det fanget eller skutt ca. 2000 fjellrever årlig.  

Fredet i 1930

Tilstanden ble etter hvert så dårlig at fjellreven ble fredet i Norge i 1930. I perioden 1956-1975 var det bare tre år med god produksjon av valper. Fra 1975 til 1993 var det ingen systematisk overvåking på Finse, men fra 1993 er bestanden blitt overvåket igjen. 

Fra 1993 og fram til i dag er det født maksimalt to valpekull i Finse-området. DNA-analyser av ekskrementer fra kjente hi, viser at det ikke har vært fjellrev her siden slutten av 1990-tallet. Reven folk har sett er farmrev eller krysning av fjellrev og farmrev. 

– Fjellreven produserer store kull i gode smågnagerår og små eller ingen kull i år uten smågnagere. Dyr som er en blanding av farmrev og fjellrev kan miste slike naturgitte fordeler, og derfor har det vært viktig å fjerne blandingsrevene som har hatt tilhold på Finse de siste ti årene, opplyser Sollie.  

Avl av fjellrev

Avlsprogrammet for fjellrev ble etablert i 2005, på bakgrunn av Handlingsplan for fjellrev som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Samme år sto avlsstasjonen for fjellrev ferdig på Oppdal. 

– Formålet er å avle fram fjellrev, for så å sette dem ut i områder hvor fjellreven er utryddet eller fins i små bestander, forteller Sollie. 

Siden oppstarten er det født drøyt 100 valper i stasjonen. 81 av dem er satt ut, fordelt på Saltfjellet/Junkeren, Dovrefjell, Sylane og nå altså Finse. Fjellrevene blir satt ut i sitt første leveår. Normalt får de ikke valper det første året og ca. halvparten har overlevd siden starten av programmet. 

Trenger dokumentasjon

– Det er viktig å følge opp utsettingene for å kunne dokumentere overlevelse og valpefødsler.  I tillegg må vi sørge for at det er nok fôr i fôrautomatene og at disse fungerer som tiltenkt, sier Janne Sollie. 

Alle steder fjellrev er satt ut vil bli overvåket med kamera. Det gjør det mulig å dokumentere hvordan fjellreven bruker fôrautomatene, og om det er andre arter som benytter seg av dem.  Så langt ser det ut til at fjellreven får ha fôret i fred.  

Forhåpentligvis vil små skøyere i hvit pels sprette rundt på snøen rundt hiene også i framtiden.

Saken er levert fra Direktoratet for naturforvaltning