Disse områdene presenteres i en serie saker av Landbruksdepartementet utover i 2010, og sakene vil også bli presentert som 2010-historier på nettstedet for Naturmangfoldåret.
Moderne landbruksmetoder legger ikke til rette for et mangfold av arter, og i dag ser vi at mange arter forsvinner. I motsetning til dette kan gamle kulturmarker være viktige leveområder for mange arter av både planter og dyr. Kulturlandskap er kort fortalt alt landskap som er påvirket av mennesker. Variasjonen som vi finner der gir slike områder en verdifull artsrikdom. Mange av artene lever ikke i andre områder, og deres eksistens kan være avhengige av at landskapet drives videre av mennesker.
Kulturmarkene har blitt til gjennom lang tids bruk. I for eksempel slåttemark er marka ikke pløyd, og det er som regel ikke brukt gjødsel. Når gras og urter høstes jevnlig gjennom slått, så vil dette området ikke gro igjen med høye vekster som kratt og skog. Gjengroing av slike områder gir endrede levevilkår og kan føre til at disse artene dør ut, fordi mange av disse artene er sårbare for endringer i lysforhold, næringsforhold eller konkurranse fra andre arter. Disse livsbetingelsene gjør det mulig for mange spesielle, sjeldne og sårbare arter å ha et liv der.
Slåttemark er en av våre mest artsrike naturtyper. I tillegg til at vi finner mange forskjellige arter, så finner vi også mange individer av hver art der. Det er for eksempel mange av dagsommerfuglene i slåttemarka. Her trives de godt fordi sommerfugllarvene er avhengige av plantene som finnes i slike enger.
I dag snakkes det mye om en nedgang i bestøvende insekter. Dette skjer over hele verden. Vår matproduksjon er avhengig av insektenes bestøving av blomster. Løsningen på sikt er å verne økosystemer med et naturlig høyt mangfold av planter og insekter. Ved å ta vare på kunnskapen om de gamle landbruksmetodene og skjøtte de gamle landsbruksarealene, kan vi gjøre verden en betydelig økologisk tjeneste.
Slåttemarka forteller en viktig historie om hvordan man brukte naturen tidligere. Det finnes knapt noe land i Nord-Europa som har så stor variasjon av slåttemarker som Norge. I verdenssammenheng har vi derfor et særskilt ansvar for å ta vare på dem.
Myndighetene vil nå ta spesielle grep for å ta vare på det som er igjen av viktige kulturlandskap i Norge. I dag er for eksempel over 90 prosent av slåttemarkene forsvunnet.
Hvert fylke har fått minst ett område som får status som Utvalgte kulturlandskap. I dette arbeidet har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp. Det blir laget skjøtselsplaner og inngått langsiktige avtaler mellom myndigheter og grunneiere. Verdifulle arealer med gamle kulturmarker og viktige kulturminner blir restaurert og skjøttet. Frivillige organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner er også med i dette arbeidet.
De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til naturmangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.
Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av mennesker.
Ulike typer natur finnes i kulturlandskapet. Disse er skapt gjennom den lange påvirkningen fra forskjellige former for drift, som for eksempel, slått, beite og avbrenning.
Gamle kulturmarker kan være viktige leveområder for mange arter. Mange av artene lever ikke i andre områder, og deres eksistens kan være avhengige av at landskapet drives videre av mennesker.
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder som får status som "Utvalgte kulturlandskap".
Se brosjyren om Utvalgte kulturlandskap.