Vann - en kilde til liv

Verdien av vannmiljøer

Astronauter har gitt jordkloden kallenavnet den blå planeten. Vann i ulike former dekker 71 prosent av jordens overflate, og det gjør at jorden ser mer blå enn grønn ut fra verdensrommet. Vann er nødvendig for alt liv på jorden.

Vannmiljøer er viktige leveområder for dyr og planter og viktige for bevaring av naturmangfold. Økosystemer med vann kan grovt sett deles opp i ferskvann og saltvann, og videre i en rekke vannmiljøer med ulike kvaliteter og funksjoner.

Ferskvannsmiljøer

Vi mennesker er avhengige av rent vann i store nok mengder for å dekke våre grunnleggende behov. Vi trenger mellom 20 og 50 liter rent vann daglig, men rent vann er mange steder en mangelvare. En av åtte mangler tilgang til rent vann, og hvert år dør 3,5 millioner mennesker av vannbårne sykdommer. Ferskvannsmiljøer som innsjøer, myrer, elver og laguner gir oss tilgang til rent vann og bidrar også med en rekke andre økosystemtjenester som mat, flomkontroll, rekreasjon og karbonbinding.

Vann er grunnleggende for menneskers liv og velferd, men blir ofte oppfattet som en ubegrenset ressurs. Vannmiljøer blir forringet eller ødelagt til fordel for annen bruk blant annet gjennom grøfting for landbruk, overbelastning av næringsstoffer eller forurensing, introduksjon av fremmede arter og oppdemming. Rapporten Global Biodiversity Outlook 3 peker på innlands ferskvannssystemer som den naturtypen som har opplevd de mest dramatiske endringene de siste 10 årene, og på at to tredjedeler av verdens store elvesystemer har fått endret sitt løp av mennesker ved utbygging av dammer og reservoarer.

For vår egen del og for naturens del må verdien av vann og naturmangfoldet i tilknytning til vann synliggjøres og tiltak som kan snu den negative trenden må iverksettes. Naturens økonomiske verdi for mennesker blir i stadig større grad brukt som argument for å ivareta naturmiljøer fremfor å omgjøre dem til alternativ bruk. I Uganda ble et våtmarksområde som forbinder hovedstaden Kampala med Victoriasjøen spart til fordel for utbygging når det ble klart at områdets renseeffekt for avløpsvann fra byen var verdt over 5,8 million kroner årlig.

Hav og kyst

Miljøer i saltvann omfatter alt fra grunne tidevannsområder, korallrev og mangroveskoger, til dyphavsområder og de åpne vannmasser. Fra havene henter vi store verdier i form av fisk og skalldyr, som til sammen dekker 16 prosent av protein inntaket til verdens befolkning. Videre beskytter grunne kystområder mot ekstremvær og fungerer som fødestue og leveområde for en rekke arter som er attraktive for mennesker.

Et av verdens rikeste naturmiljøer er korallrevene. Disse dekker kun 1,2 prosent av verdens kontinentalsokkel, men utgjør leveområde for 25 prosent av verdens marine arter, og danner livsgrunnlaget for 30 millioner mennesker. Et forsøk på å måle verdiskapningen til korallrevene utenfor Hawaii kom frem til at korallrevene bidrar med goder til en verdi av 2,1 milliarder kroner årlig i form av fiske, rekreasjon, forskning og verdi på eiendom. De viktige bidragene som vern mot ekstremvær og naturkatastrofer samt klimaregulering ble ikke tallfestet, men utgjør sannsynligvis store summer.

Mange marine områder trues av utbygging i kystbiotoper, rekeoppdrett, bunntråling og overfiske. Ødeleggelsene skjer i et forrykende tempo. Global Biodiversity Outlook 3 påpeker at en femtedel av mangroveskogene i verden har forsvunnet siden 1980 tallet, og korallrev har blitt betydelig redusert og forringet de siste 40 årene.

I verdenshavene er 80 prosent av de marine fiskeartene fullt utnyttet eller overbeskattet og overfiske koster samfunnet 290 milliarder kroner årlig i tapte inntekter fra fiskerisektoren. Dersom trenden ikke snus vil denne rovdriften på fiskebestandene få store konsekvenser for de 200 millioner menneskene som jobber med fiske, noe som spesielt vil ramme fattige i u-land som har få andre alternativer.

Vann - den nye oljen?

En rekke konflikter som pågår i verden i dag har utspring i konfliktinteresser i forbindelse med naturressurser som diamanter, gull, skog og olje. Men etter hvert som ferskvann blir en mer knapp ressurs forventes det at konfliktnivået rundt vannforekomster vil øke. Klimaendringer er forventet å bidra til økt nedbør i allerede våte områder, og redusert nedbør i tørre områder. Mindre nedbør i områder som allerede har begrenset tilgang på vann kan få store konsekvenser for matsikkerhet og biomangfold i disse områdene

I Norge er vi heldige med god tilgang til rent vann i overskuelig fremtid, og når oljereservene etter hvert minker kan kanskje rent vann bli Norges nye eksportprodukt?       

Langsiktige løsninger er det eneste som fungerer

Eksemplene over gir et lite innblikk i hvilke verdier vannmiljøer representerer. Det er tydelig at mange av økosystemtjenestene som vannmiljøer utfører vil være betydelig dyrere og dårligere dersom de skulle erstattes av menneskelige konstruksjoner. Renseanlegg for vann, stormbeskyttelse langs kysten og flombeskyttelse langs vassdrag er tiltak som må bygges hvis vi ødelegger de naturlige systemene.

På naturtoppmøtet i Japan er det tydelig at prioriteringene mellom landene er ulike, og det er ikke lett å komme til enighet om ambisjonsnivået for bevaring av verdens vannmiljøer. Fokuset under diskusjonene har gått på betydningen av tilgang på rent ferskvann for å oppnå FNs tusenårsmål, og hvordan det kan legges til rette for at prosessene i vannsyklusen som gir rent vann skal fungere optimalt. Det er videre et sterkt fokus på korallrev og deres betydning, og det diskuteres hvordan man kan redusere den totale belastningen på korallrevene som også rammes hardt av en temperaturøkning i verdenshavene.

Altfor lenge har verdens ledere valgt kortsiktige løsninger som ødelegger naturen fremfor langsiktige løsninger som tar vare på naturen. Men som eksemplene over viser, så blir det stadig tydeligere hvor avhengige vi er av velfungerende økosystemer, og hvor mye vi har å vinne på å tenke langsiktig.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.