Vil gi truet natur ny status

I vår sendte DN på høring et forslag om å gi de første artene og naturtypene i Norge en slik status. 86 uttalelser kom inn til forslaget om prioriterte arter og 78 til forslaget om utvalgte naturtyper.

– Høringen viser at dette er et spørsmål som vekker stort engasjement. Uttalelsene spriker fra de som mener at forslaget ikke går langt nok, til de som er kritiske til hele ordningen, sier direktør Janne Sollie i DN.

Uttrykker skepsis

Flere av uttalelsene som uttrykker skepsis viser til at naturmangfoldloven sier at frivillige ordninger skal forsøkes først, og mener det ikke er nødvendig å gi enkelte av artene og naturtypene en spesiell status så lenge frivillige tiltak allerede er i gang. Det blir spesielt pekt på de frivillige ordningene i skogbruket gjennom ”Levende skog”-standarder, miljøsertifisering og miljøregistreringer i skog.

– De frivillige ordningene er gode tiltak som jeg håper vil fortsette med uforminsket styrke. Slike ordninger har stor betydning for naturmangfoldet der de praktiseres. Likevel mener vi at de aktuelle artene og naturtypene samlet sett trenger den økte beskyttelsen de kan få gjennom å bli utpekt som prioriterte eller utvalgte, sier Sollie.

Økologisk funksjonsområde for prioriterte arter

Hver av artene i forslaget vil få sin egen forskrift som gir retningslinjer for hvordan de skal beskyttes. DNs forslag innebærer at det i forskriftene for seks av artene defineres et såkalt økologisk funksjonsområde for hver art. Dette er de områdene som arten er spesielt avhengige av, og som vil få strengere restriksjoner på aktivitet og inngrep enn i naturen ellers.

Naturmangfoldloven sier at de økologiske funksjonsområdene ikke skal føre til ”vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk”. DN mener at forskriftene er i tråd med loven på dette punktet, selv om flere høringsinstanser mener at det vil bli vanskelig for den enkelte grunneier å forholde seg til hva som menes med ”vesentlig vanskeliggjøring” eller ”igangværende bruk”.

Flere uttrykker også frykt for at de økologiske funksjonsområdene vil legge begrensninger på bruken av store arealer.

DN har gjort to større endringer i sitt opprinnelige forslag om økologiske funksjonsområder. For det første er forslaget om slike områder for fjellrev lagt bort. For storsalamander er funksjonsområder beholdt, men DN foreslår å lempe på restriksjonene ved å innføre en meldeplikt til kommunene, som så eventuelt kan gi tillatelse til inngrep.

– Vi har også tydeliggjort forskriftene gjennom å presisere at det kun er tiltak som er negative for de prioriterte artene som får restriksjoner, sier DN-direktøren.

Meldeplikt for utvalgte naturtyper

I forslagene til forskrifter for de utvalgte naturtypene innføres det en meldeplikt til kommunen for tiltak i jord- og skogbruket som vil berøre de aktuelle naturtypene. Flere har i høringen stilt spørsmål ved at dette også gjelder for alle tiltak som er lovlige og uten noen form for søknadsplikt i dag.

– På dette punktet opprettholder DN sitt opprinnelige forslag ettersom det i naturmangfoldloven er stilt et krav om meldeplikt, sier Janne Sollie.

Forslaget fra DN er nå sendt til Miljøverndepartementet. Det er regjeringen som vil peke ut prioriterte arter og utvalgte naturtypene.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.