Blogg

Den nye rødlista for arter i Norge ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den viser at miljøvern virker, men også at vi framover må ta mer hensyn til truet natur enn vi gjør i dag.

Nylig ble nesten 200 nasjoner enige om at alle land og urbefolkninger skal få sin del av inntektene fra produkter laget av arter fra deres områder. Denne avtalen kan være med på å forandre verden.

Naturtoppmøtet i Nagoya i Japan endte godt, men det var dramatikk til det siste. På overtid ble partene enige om en tiltaksplan for å stanse utryddelsen av verdens arter innen 2020.

- Det forespeiles lange og vanskelige forhandlinger på naturtoppmøtet i Japan, men det er mulig å komme til enighet om avtaler, sier Ola T. Westengen optimistisk.

- Stans avskoging og stopp alle subsidier som bidrar til tap av biomangfold, krever norske miljøorganisasjoner. De har levert et samlet innspill til miljøvernministeren før han reiser til naturtoppmøtet i Japan i neste uke.

Om noen dager starter toppmøtet om naturmangfold i Nagoya i Japan. Dette blir et av de viktigste møtene for naturen på mange år.

Vår tids massedød av biologiske arter har en biologisk årsak – homo sapiens.

Alle livsformer er i slekt og alle arter har en egenverdi. Det er mulig å utvide slektskapsfølelsen utover familien, og føle et moralsk ansvar også for andre livsformer.

Arbeidet med verneplaner for hekkende sjøfugl ble startet tidlig på nittitallet, og i år er 36 områder i Møre og Romsdal vernet. Dette skal sikre sjøfuglene trygge og gode hekkeplasser, men sjøfuglene våre lever fortsatt under et konstant press.

I oktober skal det fastsettes nye mål for verdens naturmangfold under FNs konvensjon om biologisk mangfold. I dette innlegget etterlyses de norske posisjonene i forhandlingene, og en offentlig debatt om de nye målsettingene.

Høyspentmastene i Hardanger blir omtalt som monstre fordi de er en visuell utfordring. Jens snakker om hvordan inngrepet kan bli mindre synlig fra fjorden. Statnett snakker om grønnmalte master og terrengtilpasning. Skremmende få snakker om et monsterinngrep i viktige naturverdier.

Hittil har vi vernet de store områdene langt til fjells, blant annet gjennom nasjonalparkene. Nå skal vi ta vare på sårbar natur der folk bor og driver næringsvirksomhet.

For hver grad gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger, kan inntil 10 prosent av artene våre stå i fare for å dø ut. Men utslippskutt er ikke nok for å berge naturmangfoldet.

Det er på tide å endre vårt verdisyn, sier professor Dag O. Hessen. Han tar til orde for en økt innsats for å ta vare på mangfoldet i naturen.

Tap av arter er en av de største miljøutfordringene i vår tid. Dette tapet har konsekvenser for hvordan samspillet i naturen fungerer, og for naturens evne til å produsere de varer og tjenester som vi mennesker er avhengige av.

Bare en av ti norske kommuner har nå miljøvernleder. Hvordan kan kommunene klare det viktige miljøansvaret regjeringen forventer? Gi kommunene friske penger for å blåse liv i lokalt klima- og miljøarbeid.

Det moderne bymennesket kan virke mer opptatt av et mangfold av elektroniske duppeditter med skjerm og høyttaler enn av verdens mange planter og dyr. Men våre liv her på jorda er avhengig av det enorme mangfoldet som finnes i naturen.

285 arter i Norge er kritisk truet, og kan være utryddet i løpet av 10 år. Ønsker vi at fjellreven på Dovrefjell skal gå tapt og forsvinne for alltid? Klarer elvemuslingen å overleve i vassdragene i Valdres? Vi kan stanse disse tapene. Spørsmålet er om vi vil.

Kongekrabben raserer Finnmarkskysten, tareskogen forsvinner, korallrevene trues av forsuring, sjøfuglbestandene stuper, og viktige gyteområder trues av oljenæringen og fiskeoppdrett. Dette er virkeligheten for norsk natur i 2010. På samme tid vet vi at norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer. Naturmangfold er vår beste livsforsikring, og FNs naturmangfoldår 2010 må bli tidsskillet for å gjøre ord til handling i naturvernet.

Er det vanskelig for folk flest å få øye på hva som står på spill når naturens mangfold trues?