Et yrende mangfold kan redde framtiden

Hopp til meny
Det moderne bymennesket kan virke mer opptatt av et mangfold av elektroniske duppeditter med skjerm og høyttaler enn av verdens mange planter og dyr. Men våre liv her på jorda er avhengig av det enorme mangfoldet som finnes i naturen.
Jordbruk

Menneskene er tross alt mer avhengige av mat enn av elektronikk, og derfor alltid bundet til det naturen kan gi oss. Gjennom over 10.000 år med landbruk har vi både oppdaget og videreutviklet mat- og nyttevekster som kan fø imponerende seks milliarder mennesker. I det minste hvis maten var rettferdig fordelt. I naturen finnes også råvarer for alt fra medisiner til bygningsmaterialer som er nesten like viktig.

Klarer vi så å ta vare på dette rike mangfoldet i naturen? Over hele verden finnes det dyre- og plantearter som er i ferd med å forsvinne. Det er ikke bare artene i seg selv som forsvinner, vi mister også ulike varianter eller sorter av for eksempel kjente tradisjonelle matplanter og dyr. Det er ikke tap av arter alene som er et problem, men det vi på fagspråk kaller genetisk erosjon. Utviklingen av nye plantesorter er avhengige av variasjoner i plantegener.

Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt de siste 50 årene av det 20. århundre. Nærmere halvparten av den genetiske variasjonen innenfor viktige husdyrraser er også blitt borte. Når det genetiske mangfoldet av viktige matplanter og husdyr blir borte, mister bøndene også muligheten til å drive et landbruk tilpasset lokale forhold.

Potetpesten i Irland på midten av 1800-tallet er et skolebokeksempel på sårbarheten til bønder som mangler variasjon i produksjonen. Et mer kuriøst eksempel er bananen, som av natur har svært liten genetisk variasjon. Bananselskapene forventer at dagens bananer vil bukke under for plantesykdommer i nær framtid, og har derfor forsket fram en ny variant som står klar til å ta over når det skjer.

Filippinene var et av landene som opplevde den såkalte grønne revolusjonen på 1960-tallet, hvor nye plantesorter av mais og ris, sammen med stort forbruk av kunstgjødsel og vanning, ga store avlinger. Og etter hvert problemer.  En ny maishybrid (Zea mays) som ga høye avlinger. Etter hvert opplevde man at akkurat denne varianten var spesielt sårbar for soppinfeksjon. Men da var allerede de lokale mais-sortene som var resistente mot soppinfeksjon fortrengt og vanskelige å få tak i. Det skapte store problemer for filippinske bønder, og en kollaps i maisproduksjonen i USA som har gjort seg enda mer avhengig av et smalt utvalg plantesorter. Organisasjonen SEARICE  på Filippinene, som hjelper bøndene til selv å krysse fram nye plantesorter – en viktig sikkerhet for framtida. Men dette er avhengig av at man har et mangfoldig utvalg av sorter man kan bruke i krysningsprosessen.

Selv om Utviklingsfondet er mest opptatt av akkurat matplanter, handler Naturmangfoldåret om mer enn bare planter. Nyttevekster er en del av større økosystemer, hvor dyr, innsekter og andre planter også hører hjemme. Forsvinner en art i et økosystem, kan det føre til at skadedyr eller en aggressiv plante får fritt spillerom til å ta over. Det er vanskelig å spå konsekvensene, og ofte er utviklingen umulig å snu.

Nesten ingen land har klart å oppnå sine internasjonale forpliktelser under FN-konvensjonen for biologisk mangfold og 2010-målsetningene som ble satt i 2002. I oktober samles verdens ledere i Japan og det forventes at de skal komme fram til nye og ambisiøse målsetninger for å redde det biologiske mangfoldet etter 2010.  Utviklingsfondet vil bruke Naturmangfoldåret til å spre kunnskap og bevissthet rundt dette arbeidet.

Utviklingsfondet

Utviklingsfondet

Teshome Hunduma og Sigurd Jorde jobber i Utviklingsfondet.

Utviklingsfondet jobber sammen med sine lokale partnere i utviklingsland for å redusere tap av biologisk mangfold i landbruket og bidra til bærekraftig landbruk.

Arbeidet er en kombinasjon av politisk påvirkningsarbeid og programarbeid i Sør- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Afrika.
Hopp til meny