Ville vi lagd biodiesel av stavkirker?

I Norge har vi begynt å ta ansvar for noen av de trua artene. Vi har laget noen handlingsplaner og faktisk satt i gang enkelte tiltak. Men dette er ikke nok.  Når arealbruken vår er trusselen for 85 % av de rødlistede artene, må vi drastisk endre måten vi bruker (opp) arealene på. Vi må blant annet slutte å hogge den eldste skogen og stadig ta natur i bruk til bygge- og veiformål.  Gamle naturskoger er et grelt eksempel på områder som "forvaltes" i hjel, selv om vi vet at de bør vernes. Ekspertene anbefaler vern av nesten 10 % skog. Men Miljøverndepartementets budsjetter er definitivt for små. Selv i naturmangfoldåret har de ikke én krone til nytt vern!

De fleste trua arter lever i skogen. Mange av dem har i hovedsak overlevd der det er så uveisomt at det aldri har vært lønnsomt å hogge tømmer. ”Denna skogen verner seg selv” er en gjenkvedet vise. Men skogen gjør ikke det. Landbruksminister Brekk pøser på med subsidier for å få hogd nettopp disse verneverdige områdene. Hvordan er det i det hele tatt politisk mulig at landbruksministeren får gi tilskudd til å ødelegge noen av de viktigste verdiene som miljøvernministeren er satt til å ta vare på?

Noen av eksemplene på dette er så grove at de kan sammenliknes med å bevilge penger til å lage biodiesel av stavkirker. I Naturmangfoldåret 2010 må regjeringen sette seg ned og sørge for at ett departement ikke lenger får motarbeide det målet et samlet Storting har satt seg. Støtteordningene til veibygging og skogsdrift i uveisomt terreng må avvikles umiddelbart for å stanse tap av biomangfold i Norge.

Som Øystein Sunde synger: ”Nå er begeret nådd, nå er vi langt nok utpå. Dette må det bli mer og mer slutt på!”