En ny epoke i norsk naturvern

Hopp til meny
Hittil har vi vernet de store områdene langt til fjells, blant annet gjennom nasjonalparkene. Nå skal vi ta vare på sårbar natur der folk bor og driver næringsvirksomhet.
For å opprettholde naturmangfoldet i en gammel kulturmark, så må den slås kontinuerlig.

Dette blir enda mer krevende enn å verne fjellområdene. For nå kan det i enda større grad oppstå konflikter med bygging av veier, industri og boliger. Ett eksempel er slåttemarkene, en naturtype som vi må ta spesielt vare på.

Slåttemarker med sin blomsterprakt og summende insekter er ikke lenger vanlig her i landet. I løpet av de siste hundre årene har vi trolig mistet så mye som 90 prosent av dem. En slåttemark er et helt økosystem i seg selv. Hundrevis av år med slått har gitt livsgrunnlag for en rekke planter, insekter og andre arter, mange av dem er nå truede.

Tar i bruk ny lov

En del insekter er avhengige av slike blomsterrike naturtyper for å overleve. Og insektene er igjen viktige for bestøvning av planter. En ny handlingsplan skal redde de siste slåttemarkene. Da er det viktig med et tett samarbeid med bøndene, for markene må skjøttes med ljå, små slåmaskiner og beitedyr. Hvis ikke dette skjer, vil slåttemarkene sakte, men sikkert forsvinne. Dette er et av mange eksempler på arter og naturtyper som skal få spesiell beskyttelse gjennom den nye naturmangfoldloven, som Stortinget vedtok i fjor. Nå er vi i gang med å fylle loven med innhold, og vi har plukket ut de første artene og naturområdene. Det blir en spennende operasjon, og vi må regne med at beskyttelse av dyr og planter kan kollidere med ønske om mer utbygging, skogbruk og landbruk.

Vi er inne i det internasjonale naturmangfoldåret. Det skal vi utnytte for alt det er verdt. I år skal befolkningen i Norge få oppleve konkrete resultater av naturmangfoldloven. Og det haster å gjøre noe. I underkant av 2000 arter er truet på den norske rødlista. Vi tar to nye store grep i naturmangfoldloven. Vi skal beskytte både enkelte prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Når vi freder en prioritert art, er det ikke bare arten i seg selv som beskyttes, men også dens leveområde. Gjennom utvalgte naturtyper skal vi ta vare på bestemte typer natur som vi av ulike årsaker må ta særskilt hensyn til.

Tiltak gjennom handlingsplaner

Vi er i gang med å velge hvilke arter og naturtyper som skal få spesiell beskyttelse. Det blir krevende og spennende. Nå skal det bli synlig hvilken natur som trues når det legges planer. I første omgang har vi plukket ut disse artene: Fjellrev, elvemusling, storsalamander, fuglene dverggås og svarthalespove, plantene rød skogfrue, honningblom og dragehode, og insektene elvesandjeger, sinoberbille, eremitt og sommerfuglen klippeblåvinge. Det å fjerne, avlive, skade eller ødelegge en slik art vil være forbudt. For flere av artene planlegger vi et forbud mot bestemte inngrep i leveområdene.

I tillegg til prioriterte arter, har vi også plukket ut noen utvalgte naturtyper. De første vi har foreslått er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Det må tas særlig hensyn til disse naturtypene, og det kreves bærekraftig bruk. Handlingsplanen for hule eiker er et viktig skritt. Mer enn 500 typer insekter er direkte avhengige av rødmuld og råtten ved på gamle, hule eiketrær. Mange av disse er oppført på den norske rødlista. Hva er poenget med å beskytte arter som folk flest knapt har hørt om? Det viktigste er selvsagt at naturen har en verdi i seg selv. Vår generasjon har ingen spesiell lisens til å utrydde liv i naturen.

Kunnskapsbaserte valg for fremtiden

Men vi bør også ta vare på artene av rent egoistiske årsaker. Selv de minste skapningene kan være livsviktige, ikke bare for økosystem de lever i, men også for oss mennesker. Mange amfibier produserer kjemiske stoffer som kan få stor medisinsk betydning. Om vi utrydder dem, er de medisinske hemmelighetene borte for godt.
Hvis det naturlige mangfoldet reduseres, skapes det ustabilitet. Det er nok å minne om Maos befaling om å skyte spurver som en del av «De fire plagers kampanje» på slutten av 1950-tallet. Spurvene åt kornfrø, og var dermed en plage for landbruket. Spurvereder ble revet ned, egg ble knust, og spurvekyllinger drept og spist. Til å begynne med førte kampanjen til større avlinger. Men problemet var at spurv livnærer seg mer av insekter enn av såkorn. Resultatet ble en ny plage, nemlig altfor mange insekter og gresshopper.

Noen vil hevde at den rollen insektene spiller kan erstattes av plantevernmidler eller tekniske løsninger. På kort sikt er det kanskje tilfellet. Men om for eksempel biene forsvinner, blir det mildt sagt arbeidskrevende å sørge for pollinering av frukttrær. Einstein sa en gang at om vi utrydder bier og humler, følger vi selv etter om få år.
I år skal vi lage handlingsplaner for ytterligere 19 arter og 14 naturtyper. Verden over forsvinner tusenvis av dyr og insekter og planter hvert år. Av hensyn til oss alle må vi stanse opp og tenke over hva vi er i ferd med å ødelegge. Det kommer også noen etter oss.

Erik Solheim

Erik Solheim

Erik Solheim er Norges miljø- og utviklingsminister.
Hopp til meny