Hvem snakker om natur?

Hopp til meny
Høyspentmastene i Hardanger blir omtalt som monstre fordi de er en visuell utfordring. Jens snakker om hvordan inngrepet kan bli mindre synlig fra fjorden. Statnett snakker om grønnmalte master og terrengtilpasning. Skremmende få snakker om et monsterinngrep i viktige naturverdier.
Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.

Det handler om en 90 km lang kraftlinje med opp til 45 meter høye master i en 40 meter bred kraftgate. Det handler om et rikt dyre- og planteliv og sjeldne naturtyper. Konsekvensutredningene for naturmiljø er krystallklar: Kraftlinjene vil ha til dels ”store negative konsekvenser for naturmiljøet” og sjøkabel er det ”klart minst konfliktfylte traséalternativet”.

Internasjonalt ansvar for Europas siste villrein

Nesten halvparten av våre truede arter lever i skog og arbeidet med kraftgaten vil kunne fjerne gamle eller grove trær som er leveområder for mange arter, deriblant truede arter. Inngrepet vil kutte tvers gjennom verdifulle naturtyper som edelløvskog, bekkekløfter og sjeldne kulturlandskap.

En rekke fugler utsettes for kollisjonsrisiko, blant annet rødlistede arter som hubro, hønsehauk, jaktfalk, vandrefalk, kongeørn og storlom. I tillegg vil Europas siste villrein, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, ytterligere få splittet opp sine leveområder. I verste fall blir noen beiteområder helt utilgjengelige.

Disse naturargumenter har mer eller mindre vært fraværende i Hardangerdebatten. Naturkonsekvenser som omtales så tydelig i offentlige dokumenter, må også være en naturlig del av myndighetenes retorikk.

Høyspenttrasé i naturmangfoldåret?

2010 er FNs naturmangfoldår, året da Norge og en rekke andre land skal stanse tapet av naturens mangfold. Det er året da FN-landene skal sette nye, ambisiøse mål for naturmangfoldet fram mot 2020. Da tar det seg svært dårlig ut om ”miljøforegangslandet” Norge fatter vedtak om en 90 km lang høyspenttrasé i internasjonalt unik natur, uten å debattere hva slags naturverdier vi må ta vare på for fremtiden.

Regjeringens beslutning om ny utredning av sjøkabler åpner imidlertid nye muligheter: WWF oppfordrer alle politikere, byråkrater og lokale entusiaster til å utvide den nye Hardangerdebatten fra forsyningssikkerhet og estetikk til å omfatte naturverdier. Det er på høy tid at det stilles spørsmål om når disse verdiene skal bli en del av regnestykket og det politiske veivalget.

WWF-Norge

WWF-Norge

Rasmus Hansson er generalsekretær og Ingeborg Wessel Finstad er rådgiver i WWF.
Hopp til meny