Livets bibliotek står i brann

Hopp til meny
De siste femti årene har vi mennesker ødelagt mer av naturrikdommen enn det som ble ødelagt fra tidenes morgen og frem til 60-tallet. Vi står rett og slett ovenfor en masseutryddelse av plante og dyrearter. Den største siden dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden. Livets bibliotek står i brann. Og det verste, er at vi ikke forstår hvilke konsekvenser dette har for oss. Slik konkluderte FN i en studie i 2005.
Hortulan

Å miste natur, handler ikke bare om å miste vakre blomster, storslåtte turområder og flotte dyr. Det er verre. Vi risikerer å miste goder vi i dag tar for gitt - rent vann, ren luft, ren jord som kan gi oss trygg matproduksjon, planter som kan brukes til medisiner og materialer som gir oss husly. Tjenester naturen gir oss – helt gratis. For å kunne gi oss disse godene, må det være et mangfold i naturen. Tar vi bort en eller flere biter av dette puslespillet kan balansen forrykkes. Vi vet ikke når, vi vet ikke hvilken plante eller hvilket dyr som kan være et vippepunkt – men vi vet at konsekvensene kan bli katastrofale.

Og det er ingen angrefrist. Den naturen vi ødelegger, de plantene eller dyrene som dør ut, blir borte for alltid. Vi får ikke noe fullstendig puslespill om vi har kastet noen av brikkene.

Forskere sier at naturrikdommen er essensiell, ingenting er overflødig. Dess flere av naturens prosesser som studeres, jo flere arter viser det seg at prosessene er avhengige av.

Alle disse sammenhengene hverken så eller skjønte jeg, der jeg lå i lyngen på Varangerhalvøya en flott august dag for noen år siden og hørte om fjellrevens tilbakegang. Fjellreven er en av de mest utrydningstruede artene i Norge. Flere prosjekt er satt i gang for å holde liv i den og få den til å føde fler valper. Rundt kokgropa fylt med reinskjøtt, senere på kvelden tikket det inn ei melding fra Børgefjell. Den syvende ynglingen av fjellrevvalper ble registrert. Meldingen ble hilst velkommen med jubelrop og skål. Situasjonen er så kritisk at det er verdt å skåle for hvert kull og hver valp som fødes.

Og slik er det. Hver sommerfugl, hver mosetype, gaupa og fjellreven – de hører med. Å ta vare på naturrikdommen er et ansvar vi har i verden. Vi kan ikke kjøpe oss fri eller få noen andre til å gjøre jobben for oss. Brasil må ta vare på sin regnskog, sin unike natur – og det er bare vi som kan ta vare på norsk natur.

I 2002, på det tredje verdenstoppmøtet om miljø, forpliktet Norge og en rekke andre land seg til å redusere tapet av naturrikdommen innen 2010. Norge gikk til og med lenger. Vi skulle stanse tapet. Det er en trist inngang på naturmangfoldåret. Målsetningen er ikke nådd. Vi har ikke stanset tapet. Vi har ikke engang klart å begrense det.

Det er ikke fordi vi ikke vet hva som skal til. For å ta vare på naturen, må vi slutte å bygge den ned. Vi må gi beskyttelse til de verdifulle områdene. Vi må sørge for at høstingen ikke går utover reproduksjonen. Da finanskrisen var et faktum og de økonomiske tapene overgikk hverandre ble det vist handlekraft over natta fra våre statsledere. Milliardene trillet ut av statskassene for å berge økonomien. Men den stille ”finanskrisa” som skjer hver dag når arter utryddes og gratis tjenester fra naturen trues, den som vil gi oss en uhelbredelig bakrus, den møtes ikke med den samme handlekraft.

På mandag får Trondheim besøk av mannen som kanskje kan hjelpe oss med dette, Pavan Sukdev. Han forteller oss hva det koster oss i kroner og øre å utrydde deler av naturen. Hva koster det oss å ikke lenger få gratis tjenester fra naturen? Likesom Lord Stern fortalte oss at det er økonomisk smart å unngå klimaendringene sier Sukdev at det er bra for økonomien å stanse utryddelsen av våre medskapninger. Kanskje forstår vi bedre da?

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken er leder av Norges Naturvernforbund.
Hopp til meny