Et blikk på sjøfuglens kår på Nord-Vestlandet

Hopp til meny
Arbeidet med verneplaner for hekkende sjøfugl ble startet tidlig på nittitallet, og i år er 36 områder i Møre og Romsdal vernet. Dette skal sikre sjøfuglene trygge og gode hekkeplasser, men sjøfuglene våre lever fortsatt under et konstant press.
Det nyopprettede naturreservatet Fugleøya ligger i Frei kommune i Møre og Romsdal.

Det er en utbredt oppfattning at denne planen kom i siste liten. I media har vi i den siste tiden lest om en reduksjon på 70-90 % for enkelte arter sjøfugl. Vi har også hørt hvordan sjøfuglen stresses av at den får stadig lengre distanse å fly for å finne næring. Dette sammen med at den er utsatt for mengde tungmetaller og andre miljøgifter gjør disse fuglene, som de fleste av oss tror finnes i et utømmelig antall svært sårbare, og vi kan risikere å miste dem om vi ikke handler nå.

Naturreservatet Fugleøya, er hekkeplass for mange sjøfugl. Den har vært slitt mellom planer for industrietableringer og vern siden slutten på 80-tallet. Takket være et godt lokalt engasjement greide lokalbefolkningen å holde industriutbyggingene på avstand. Med påtrykk fra beboerne i Bolga ble Fugløya kåret til kommunens kulturminne i 1997, noe som vanskeliggjorde industriplanene. Øya ble i samme forbindelse også valgt til hele Møre og Romsdal fylkes kulturminne samme år.

At øya har hatt naturinteresserte eiere har medført at hekkeplassen i liten grad har opplevd artsfrafall som har vært vanlig ellers på kysten. På tross av et urolig nærmiljø som griper inn i freden en hekkeplass bør ha, har også hekkingen i år gått bra. Hvor lenge Fugløya som hekkeplass kan takle de utenforliggende belastningene gjenstår å se.

Vi har fått et lovverk som skal avbøte liknende utfordringer i fremtiden. Det er i hovedsak Naturmangfoldloven som skal hjelpe kommunene i arbeidet med å verne blant annet produktive og gode hekkeplasser. I mitt distrikt går dessverre implementeringen av dette lovverket seint. Et resultat av dette er at kommunen allerede har klaget inn de allerede snaue vernegrensene naturreservatet Fugløya har fått, noe som gir hekkeplassen en usikker framtid.

Slik jeg ser det, er den norske skattemodellen en medvirkende årsak til at naturmangfoldet lider her til lands. Det er nemlig sånn at den kommunen som får etableringen av en ny bedrift, også får skattepengene bedriften effektuerer. Dette medfører at presset på naturen øker i mange kommuner, og at nye arealer blir lagt ut i næringsøyemed. I vurderingen av arealbruk bør man i større grad foreta prioriteringer ut fra et mål om å begrense belastningen på det biologiske mangfoldet for å ta vare på verdifull natur. I enkelte kommuner med arealknapphet, som for eksempel Kristiansund kommune, er det et stort press på områder for utbygging til næringsformål. Skattereglene er noe man i Naturmangfoldåret 2010 bør sette fokus på, slik at disse også med tiden kan få en tydeligere miljøprofil.

Bare fremtiden vil vise om vårt naturreservat Fugløya får de kårene den fortjener. Den nye naturmangfoldloven vil utgjøre hovedredskapet i denne prosessen, sammen med et fortsatt godt lokalt initiativ.

Fortsatt godt Naturmangfoldår!

Johan Fredrik Schmedling

Johan Fredrik Schmedling

Johan Fredrik Schmedling representerer miljøgruppa Bolga velforening i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal.
Hopp til meny