Innspill fra norske miljøorganisasjoner til naturtoppmøtet

Hopp til meny
- Stans avskoging og stopp alle subsidier som bidrar til tap av biomangfold, krever norske miljøorganisasjoner. De har levert et samlet innspill til miljøvernministeren før han reiser til naturtoppmøtet i Japan i neste uke.
Kamelon
Målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 er langt fra nådd. Tvert imot advarer ferske rapporter som Global Biodivesity Outlook 3 at presset på naturmangfoldet ikke er redusert. I tillegg til de tradisjonelle årsakene som reduksjon av leveområder, forurensing, overbeskatning og fremmede arter, er menneskeskapte klimaendringer i ferd med å bli en ytterligere belastning på økosystemene. I noen tilfeller er den samlede belastningen til og med økende. Konsekvensene av den manglende oppfølgingen kan få katastrofale følger for mangfoldet av planter og dyr, økosystemene og vårt eget livsgrunnlag.

COP10 er derfor en meget viktig milepæl i det internasjonale arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet. Den viktigste årsaken til at målene ikke ble nådd er et altfor svakt offentlig engasjement og at politikerne har manglet mot til å gjennomføre nødvendige endringer. Det blir derfor avgjørende at alle partsland og beslutningstakere nå setter mer ambisiøse, resultatorienterte og målbare mål for 2020 for å hindre ytterligere tap av naturmangfold og økosystemtjenester, og ikke minst sikrer gjennomføringen av aktiviteter og finansiering for å oppnå disse målene, spesielt i utviklingsland. Ikke minst blir COP10 avgjørende for etableringen av en bindende protokoll for tilgang og utbyttefordeling. Reelle endringer kan bare skje dersom de som tradisjonelt har forvaltet naturmangfoldet blir inkludert i prosessen: som urfolk, småbønder, fiskere og pastoralister.

Ny strategisk plan og nye mål for perioden 2011-2020

Norge bør la seg inspirere av EUs ambisiøse tredelte mål: stoppe tap av biomangfold; gjenopprette ødelagt natur; og redusere sine økologiske fotavtrykk i utlandet i utlandet innen 2020.

De nye målene for 2020 bør inkludere :
  1. Stans i avskoging. Avskogning fortsetter i alarmerende hastigheter. Dette har stor negativ effekt for klima, biomangfold og mennesker, og bidrar til å undergrave menneskerettighetene til skogfolk og andre utenfor skogområdene. Avskoging og degradering av skog må derfor stanses innen 2020. Plantasjer må ikke regnes som skog.
  2. Avskaffe av alle subsidier som bidrar til tap av biomangfoldet, spesielt miljøødeleggende og ikke bærekraftig fiskeri-, skogbruk- og landbrukssubsidier. Dette er avgjørende for å redusere noen av de viktigste drivkreftene bak tap av biologisk mangfold. Positive mekanismer som fremmer bevaring og styrking av naturmangfoldet må utvikles og anvendes bredt.
  3. Avskaffe overfiske og ødeleggende fiskemetoder. Overfiske og utkast er noen av de største truslene mot verdens fiskebestander. Forvaltningen og gjenoppbyggingen av dem må bygge på gode rettighetssystemer, utviklet i nært samarbeid med lokalbefolkningen, og med hensyn til lokal matsikkerhet.
  4. Favorisering av overfiske og ødeleggende fiskemetoder som bunntråling må avskaffes. Artsrike marine økosystemer som korallrev og svampområder må vernes mot ødeleggende fiskemetoder, og annen ødeleggende aktivitet.
  5. Vernede områder må dekke minst 20 % av hav- land- og kystområder. Disse områdene må utvikles mot å få sammenhengende nettverk av verneområder. Det er fortsatt et stort etterslep i arbeidet med å sikre noen av verdens rikeste og mest sårbare områder, spesielt er dette mangelfullt i kyst og havområder. I tillegg må forvaltningen av dem styrkes i samarbeid med lokalbefolkning og urfolk.
  6. Stoppe overforbruk av vann og fragmentering av vassdrag. Vann er en fundamental miljøfaktor i mange økosystemer på land. Samtidig er tapet av denne naturen raskt økende.
  7. Status til av alle truende arter skal være forbedret innen 2020.
  8. Alle land må definere grenser for hva landets økosystemer tåler, og tilpasse utnyttelse av naturressursene i tråd med disse. Hensyn til biomangfold må integreres i alle sektorlover på nasjonalt nivå og av relevante internasjonale institusjoner. Økosystemtilnærmingen må anvendes i landenes handelspolitikk, multilaterale avtaler og økonomiske beregninger.

Finansiering

Det er behov for å tidoble finansieringen av arbeidet for å hindre ytterligere tap av biomangfold. Her som i klimaarbeidet, må de rike landene gå foran. Første skritt er å flytte ressurser fra ødeleggende subsidier til bevaring av naturmangfold. De rike landene må øke sine offentlige bidrag i tråd med deres forpliktelser i artikkel 20 av CBD for å sikre en bedre implementering i utviklingsland.

The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) bidrar til å synliggjøre de store økonomiske verdiene som biomangfold og økosystemtjenester representerer. Denne tilnærmingen er viktig, men må ikke bidra til å redusere naturens verdi til penger. TEEB-studiene bør bidra til fjerning av miljøskadelige subsidier og styrke finansieringsmekanismer som fremmer formålet med konvensjonen, blant annet prinsippet om at forurenser betaler.

I utarbeidelsen av ”nye, innovative finansieringsmekansimer” er det viktig å ta lærdom av fallgruvene som ligger i markedsorienterte tilnærminger som er erfart under UNFCCC. Disse inkluderer blant annet korrupsjon i klimakvotemarkedet og store konsulenthonorar for å utvikle CDM-prosjekter – uten at utslippene av klimagasser har blitt redusert. For å hindre videre tap av biomangfold, må rettighetene til lokalbefolkning og urfolk som forvaltere av denne rikdommen sikres. Det inkluderer å sikre deres rett over eget land og territorier, og til reell medbestemmelse og deltakelse i formulering, implementering og evaluering av planer og programmer som vil berøre dem.

Biologisk mangfold i jordbruket

Norge og andre partsland bør eksplisitt støtte utviklingen og bevaringen av småskala, agroøkologiske produksjonsmetoder som opprettholder biologisk mangfold på og rundt åkeren. Gjennom sitt arbeidsprogram og andre tiltak, må alle partsland inkludere organisasjonene til småskala matprodusenter. Videre må partsland regulere, endre eller forby metoder, prosesser og teknologier som ødelegger biologisk mangfold i jordbruket og relaterte økosystemfunksjoner. COP10 bør prioritere å støtte og fjerne hindre til on farm, in situ bevaring av agrobiomangfold gjennom deltakende beslutningsprosesser; implementere anbefalingene fra International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD), spesielt knyttet til multifunksjonelle, agroøkologiske tilnærminger og lokal kunnskap, samt forsvare småskala matprodusenters tilgang til land og vann slik at deres kunnskap om agrobiomangfold, økosystem og forvaltning kan bevares for fremtidige generasjoner.

Skog

Bevaring av naturskog er avgjørende i kampen for å bevare biologisk mangfold. Det må legges mer vekt på sammenhengen mellom CBD og en ny internasjonal klimaavtale, der skogbevaring (REDD+) er et sentralt tema. REDD+ må prioritere bevaring av naturskog og bidra til målsettingene i CBD. De individuelle og kollektive rettighetene til lokalbefolkning og urfolk må sikres, og må ikke undergraves, verken i konvensjonsteksten eller i faktiske tiltak. Dette må være en forutsetning blant annet ved opprettelse av vernede områder og i REDD+ prosjekter. CBD bør ta lederrollen i å utvikle en presis definisjon på skog som ikke inkluderer plantasjer.

Klima, biologisk mangfold og tørrland

I søken etter synergier mellom de tre Rio-konvensjonene er det viktig å opprettholde og ikke svekke føre-var prinsippet og økosystemtilnærming som ligger til grunn i CBD. Videre anerkjenner CBD betydningen av lokalbefolkning og urfolks rolle i forvaltning av biomangfold. Disse prinsippene må styrkes, ikke svekkes i samkjøring med den mer markedsløsningsorienterte og teknologifokuserte UNFCCC. Spesielt viktig er det å sikre at biomangfold er beskyttet og ikke vil bli skadelidende av klimaendringer og foreslåtte klimatiltak. Som oppfølging av beslutningen om moratorium på ”havgjødsling” på COP9, bør COP10 innføre midlertidige forbud mot ”geo-engineering” og syntetisk biologi. Videre bør COP10 vedta en gjennomgang av klimatiltak som godkjente CDM-prosjekt, biodrivstoff og biokull, og hvilke konsekvenser disse har for biomangfold og lokalbefolkningens tilgang til viktige ressurser som land og vann.

Utfordringer knyttet til matsikkerhet, fattigdom, ødeleggelse av sårbare økosystemer, naturkatastrofer som tørke og flom og effekter av klimaendringer, gjør at det trengs helhetlige og integrerte forvaltnings- og utviklingsplaner. Disse må også inkludere tørrlandsområdene. Synergier på nasjonalt nivå mellom Rio-konvensjonene vil bidra til en helhetlig og godt integrert politikk. Nasjonale planer er ofte overlappende, og konkurrerer om midler og oppmerksomhet. Dette er ingen tjent med. Det er også viktig at lokalbefolkning og sivilt samfunn blir tilstrekkelig involvert i disse prosessene.

Internasjonalt regime for tilgang og utbyttefordeling

Rettferdig fordeling av utbyttet ved bruk av genetiske ressurser er et av de tre formålene med CBD, og det er på høy tid å få på plass et juridisk bindende regelverk på området. En ABS-protokoll må ikke være tidsbegrenset og den bør inneholde færrest mulig unntak. Det er viktig å anerkjenne de bestemte behovene for genetiske ressurser for mat og jordbruk. Protokollen må anerkjenne FN deklarasjonen for urfolksrettigheter og den må inneholde sterke bestemmelser for å sikre overholdelse. COP10 bør vedta en gjennomgang av implementering så langt av CBD artikkel 15.7, der land har forpliktet seg til å dele resultat av forskning og utvikling, og utbytte ved kommersiell og annen bruk av genetiske ressurser.

Håndhevelse og sanksjoner

Det er fortsatt betydelig behov for å sikre gode data for biomangfoldets status i hvert enkelt land, og systemet for dette må styrkes betraktelig. Det er åpenbart at det er et akutt behov for å styrke de internasjonale sanksjonsmidlene under konvensjonen for biologisk mangfold for de landene som ikke oppfyller målsettingene. Her kan man for eksempel bruke CITES-konvensjonen som modell for hvordan konvensjonen kan håndheves.

FNs biomangfoldpanel (IPBES)

De norske organisasjonene gir sin fulle tilslutning til opprettelsen av Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES), og oppfordrer COP 10 til å gi IPBES et sterkt mandat og tilstrekkelig budsjett.

Saken er levert av Regnskogfondet.

Disse organisasjonene står bak innspillet

Norges naturvernforbund, Regnskogfondet, WWF, Utviklingsfondet, og Spire (Utviklingsfondets ungdom).
Hopp til meny