Truet natur – nærmere enn du tror

Hopp til meny
Den nye rødlista for arter i Norge ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den viser at miljøvern virker, men også at vi framover må ta mer hensyn til truet natur enn vi gjør i dag.
Rød skogfrue

Den norske rødlista for arter er laget av 100 av våre fremste eksperter fra hele landet. Hele 2398 arter er vurdert som truet av utryddelse i Norge.

Selv om lista over arter som står i fare for å dø ut er lang, viser den også at noe går riktig vei. Flere arter har faktisk fått det bedre siden 2006, da den forrige listen ble lagt fram. En av våre største rovfugler, kongeørna, er ikke lenger rødlistet. En annen art som har det litt bedre nå, er den vakre orkidéen rød skogfrue. Den vokser i kalkfuruskog og finnes blant annet rundt Drammen. Dette har vi klart blant annet fordi åtte av forekomstene nå er innenfor naturreservater, og fordi vi har en egen handlingsplan for rød skogfrue.

Vi har i dag vernet cirka seksten prosent av fastlandet i Norge. Men det er faktisk fylkene med minst vernet areal som har flest truede arter. Den største tettheten av truede arter er ikke langt til fjells, men derimot i noen av landets mest folkerike områder, som Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Vi legger beslag på mer og mer av naturen rundt oss, til boliger og kontorbygg og idrettsplasser og veier. Rundt to tusen arter er truet på grunn av det vi kan kalle utbygging og urbanisering. Et eksempel er den truede planten dragehode, som vokser midt i et av Oslos mest populære friluftsområder. Dragehodeglansbillen er helt avhengig av denne planten, og er også truet. Disse to artene er gode eksempler på utfordringene vi står overfor når vi skal beskytte mange av våre truede arter.

Vi vil selvsagt ikke forby bading eller bygging av idrettsplasser. Men vi må bli mer oppmerksomme på hvilke valg vi kan ta. Vi må ha smarte løsninger. De smarte løsningene ligger ofte i kombinasjonen god kunnskap og god planlegging.

Når vi planlegger et nytt boligfelt, må vi plassere det slik at det gjør minst mulig skade på naturen. Når vi utreder ny veg, må hensynet til naturen være med og bestemme hvor den skal gå. Et eksempel er veiplanene over Dolmsundet på Hitra. Der påla vi utbyggerne å endre trasé, fordi den truede uglen hubro hekker i området der veien var planlagt. Gjennom den nye naturmangfoldloven, som Stortingen vedtok i fjor, har vi nå også verktøyene vi trenger for å få til dette.

I tillegg til utbygging og urbanisering, er skogbruk og jordbruk en utfordring for et stort antall arter. Halvparten av de truede artene lever i skogen. Jeg vil framover samarbeide med Landbruks- og matdepartementet og næringene selv i arbeidet med å bedre tilstanden for arter i skogen og kulturlandskapet. Blant annet må vi sammen ta vare på alle de viktige salamanderdammene i kulturlandskapet. Vi må også i samarbeid med skogeierorganisasjonene sikre at skog som er rik på naturmangfold blir ivaretatt.

Også forurensning, klimaendringer og innførsel av fremmede arter rammer artsmangfoldet vårt og er årsaken til at mange arter er truet. Med andre ord er det et omfattende arbeid som må til for å gi bedre beskyttelse for våre arter.

I slutten av oktober var jeg med under FNs store naturtoppmøte i Nagoya i Japan. Her klarte verden å bli enige om nye, ambisiøse mål for å ta vare på arter og naturtyper innen 2020. Vi har forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold. Skal vi nå disse målene, må vi skaffe oss så mye kunnskap om naturen som vi bare kan. Her er både rødlista for arter og naturindeks for Norge, som ble presentert tidligere i høst, viktige verktøy.

Hvorfor skal vi bruke tid og ressurser på å ta vare på dragehodeglansbillen, rød skogfrue, stor salamander eller elvemusling? For det første har vi et moralsk ansvar for å ta vare på naturen for våre etterkommere. Vi kan ikke tillate oss å være den generasjonen som frarøver våre barn og barnebarn det å leve i en mangfoldig natur. For det andre er det slik at om vi lar en art forsvinne, kan det få store konsekvenser for andre arter. For det tredje er vi selvsagt helt avhengige av naturen for å finne medisiner og matvarer.

Et eksempel er elvemuslingen: Den bidrar til et bedre vannmiljø ved å filtrere 50 liter vann gjennom gjellene sine i døgnet. Elvemuslingen er vannets gode fe.

Vi klarer oss ikke uten naturen, men den klarer seg godt uten oss. Mye av den mest sårbare naturen finnes rett utenfor stuedøra vår. Vi står foran vanskelige valg i den videre utformingen av landet vårt. Rødlista forteller oss at hensynet til naturen må veie tyngre enn det har gjort hittil.

Erik Solheim

Erik Solheim

Erik Solheim er Norges miljø- og utviklingsminister, og er tilknyttet både Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet.
Hopp til meny