Naturmangfold berører alle

Hopp til meny
Er det vanskelig for folk flest å få øye på hva som står på spill når naturens mangfold trues?
Eple

For naturmangfold handler om livet. Verdien av velfungerende økosystemer er høy. Enkeltarter kan vise seg å ha enorm betydning for menneskeheten. Det må gi grunn til ettertanke.

Norge består av 95 prosent natur og 5 prosent kultur (3,5 prosent jordbruk og 1,5 prosent bebygd areal). All natur blir forvaltet i en av våre 430 kommuner. Kommuneforvaltningen skal bidra til å gjennomføre både lokal og nasjonal miljøpolitikk. I en fagforening som Naturviterne er det helt naturlig å hevde at slike jobber skal utføres av faglig kompetent arbeidskraft.

Det er flott at ambisjonene til norske myndigheter om å stanse tap av biologisk mangfold er høye, men dessverre er ikke virkeligheten i norske kommuner helt i samsvar med disse.

Mangel på natur- og miljøfaglig kompetanse i norske kommuner hemmer arbeidet med å stanse tap av biologisk mangfold. En av grunnene er at kommuneforvaltningen tjener lite på å skaffe seg egne fagfolk på natur og miljø. God gjennomføring av miljø- eller landbrukspolitikk fører ikke til mer penger overført til kommunene. Kommunepolitikernes prioriteringer blir toppet av oppgaver som skole, helse og omsorg. Få er i tvil om hva som vinner om kommunen må velge mellom tilstrekkelig fagfolk på pleiehjemmet eller i forvaltningen av stor salamander.

I en undersøkelse Naturviterne nylig har gjennmført ser vi at det ennå er lavt eierskap og forankring til den nye Naturmangfoldloven i kommunene. 3 av 4 fagfolk svarer at konsekvensene av loven i liten eller ingen grad er diskutert i kommunen. Halvparten tror ikke på at det vil være tilstrekkelig med ressurser til å følge opp loven etter intensjonen. Opplæringsbehovet er stort for en ny stor lov. 4 av 5 saksbehandlere sier de har behov for opplæring i hvordan loven skal håndteres. Myndighetene er nå i gang med et opplæringsprogram, og det er stort behov for at dette arbeidet lykkes!

Hva betyr mangelen på eierskap og kompetanse for tap av biologisk mangfold?

Miljøsaken handler mye om samfunnets korrigeringer av menneskelige aktiviteter for at vi skal sikre en bærekraftig fremtid. Vi vil ta vare på fellesgoder som ren luft, rent vann, dyre- og plantearter og deres leveområder. Fagkompetansen står sentralt i vårt demokrati. Saksbehandlere i det offentlige jobber for politikerne. Deres kunnskap skal gi best mulig grunnlag for politikernes beslutninger.

Regjeringen kaller god fagkompetanse og lokalkunnskap for «kunnskapsbasert forvaltning». Denne kunnskapsbaserte forvaltningen eksisterer i for liten grad på det kommunale politikkområdet natur og miljø. Kun 1 av 10 norske kommunerhar ansatt egen miljøvernleder. Slik har det vært i flere år. At kommunene mangler naturfaglig kompetanse erkjenner også miljøvernminister Erik Solheim.

For å gjennomføre all god miljøpolitikk trenger kommunene eierskapet til dette. Siden det meste av miljøpolitikken vedtas på riksplan, er faren stor for at eierskapet først og fremst ligger hos rikspolitikerne. Mangel på lokalt eierskap kan hindre nødvendige prioriteringer og aktiviteter. Noen hevder dette er bevis på at ansvaret må ligge sentralt fordi både vilje og kompetanse finnes der. Men det behøver ikke være eneste rette løsning. Dette kan også rokke ved en annen sentral verdi i det norske samfunnet – «det kommunale selvstyret».

Lyspunktet er at der det finnes naturvitere og naturvitenskapelig kompetanse, blir den faktisk brukt. Våre medlemmer forteller at faglige anbefalinger når fram til lokalpolitikerne. Rådene naturvitere gir, blir tatt til følge i stor grad.

Dette er med og sikrer naturmangfoldet der du bor. Fagkompetanse er med og leverer bærekraftige beslutinger for lokale og kunnskapsbaserte tiltak. For det må bli helt naturlig at  naturmangfoldet blir tatt vare på i alle norske kommuner.

Finn Roar Bruun

Finn Roar Bruun

Finn Roar Bruun er leder for Naturviterne. Naturviterne er en fagforening for akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse.
Hopp til meny