Norsk naturkapital minker

Hopp til meny
Kongekrabben raserer Finnmarkskysten, tareskogen forsvinner, korallrevene trues av forsuring, sjøfuglbestandene stuper, og viktige gyteområder trues av oljenæringen og fiskeoppdrett. Dette er virkeligheten for norsk natur i 2010. På samme tid vet vi at norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer. Naturmangfold er vår beste livsforsikring, og FNs naturmangfoldår 2010 må bli tidsskillet for å gjøre ord til handling i naturvernet.
Lunde

Tapet av naturmangfold, vårt livsgrunnlag, er i dag en av verdens største miljøtrusler. Derfor har Norge og mange andre land forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Dessverre er den ambisiøse målsetningen langt unna oppnåelse. 16 arter ble sannsynligvis borte fra norsk natur bare i løpet av 2008, og arealet av urørt natur blir stadig mindre. Viktige leveområder for planter og dyr ødelegges stadig, og nærmere 2 000 norske arter står oppført som truet på Norsk Rødliste – også en rekke fiskearter som kysttorsk, havsil, ål, kveite, håbrann, snabeluer, lange og pigghå.

Samspillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Vi er inne i en kritisk fase, og det haster med å snu utviklingen. Naturens mangfold og økosystemene er vårt livsgrunnlag og er helt nødvendig for å opprettholde ressursene som gir oss mat, arbeid, klær, byggematerialer, medisiner og brensel, samt systemene som renser luft og vann, og binder CO2 – blant mye annet.

Havet rommer en enorm variasjon av levesteder og har spesielt rike artssamfunn som korallrev og tareskoger, som er viktig grunnlag for fiskeriene våre. Likevel er økosystemet i havet det som er dårligst kartlagt og dårligst omfattet av vern. Og tilstanden er alt annet enn lys - både korallrev og tareskog er i elendig forfatning. Det antas at så mye som 50 prosent av korallrevene langs norskekysten er ødelagt som følge av bunntråling. Tareskogen er i dramatisk nedgang i både nord og sør, som følge av klimaendringer, forurensing og nedbeiting av kråkeboller (som igjen trolig skyldes overfiske av kråkebollens predatorer). Likevel foreligger det ingen planer om å gjenoppbygge dem!

Våre marine økosystemer er unike, og svært rike i form av biologisk mangfold og produktivitet. I norske farvann har vi noen av verdens største og best forvaltede fiskebestander, men også flere av fiskebestandene som Norge fisker på i dag er i dårlig forfatning og utsettes for en ikke bærekraftig høsting. Fiskeriene påvirker i høy grad arter som ikke defineres som kommersielle og der kunnskapen om deres status er liten. Skal vi sikre en bærekraftig utvikling i tiden framover, må vårt forbruk av naturressurser skje innen bærekraftige rammer – også for disse artene.

Et annet høyaktuelt tema er villaksen. Tilbakegangen i laksebestander i Norge og resten av Nord-Atlanteren er alarmerende. Totalt har verdens ville atlantiske laksebestander blitt redusert med mer enn 80 % i løpet av de siste 30 årene. Lakselus, rømt oppdrettsfisk, Gyro, vassdragsreguleringer, beskatning, forurensning, sur nedbør og klimaendringer utgjør et betydelig press på villaksen. Norge har en fjerdedel av verdens villaksbestander og har således et særlig ansvar for å sikre artens overlevelse. 45 laksebestander er allerede borte fra norske elver, og flere står i fare for å forsvinne. Rekordhøye lusetall gjør at situasjonen ytterligere forverres. Dette er også trusler som rammer sjøørreten.  

2010 er utpekt av FN som det internasjonale naturmangfoldåret, og konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) skal reforhandles. 2010 vil også være et viktig år for å se sammenhengen mellom klimaendringer og naturvern. Et stort mangfold og robuste bestander styrker naturens motstandskraft mot farlige klimaendringer, og er et av de viktigste klimatiltakene. Vi kan ikke lenger sitte stilltiende og la naturen bli borte under føttene på oss. Vi må ta inn over oss at mennesker er avhengig av naturen for å overleve – i dag og i fremtiden og det krever handling nå! Tiden er inne for å omsette fagre løfter om å stanse tapet av av biologisk mangfold til handling, og sikre verdens matfat også for fremtiden. Stans fisket på truede rødlistede arter, sikre mattilgangen til sjøfuglene, bygg robuste bestander som kan takle klimaendringene som kommer, og vern våre viktigste havområder.

Nina Jensen

Nina Jensen

Nina Jensen er fagsjef i WWF-Norge. Hun er utdannet Master of science i marinbiologi, og har vært fiskerirådgiver og leder for havmiljøprogrammet i WWF i 4 år.

Tidligere har hun jobbet med kommunikasjon og markedsføring.
Hopp til meny