Livskampen

Hopp til meny
285 arter i Norge er kritisk truet, og kan være utryddet i løpet av 10 år. Ønsker vi at fjellreven på Dovrefjell skal gå tapt og forsvinne for alltid? Klarer elvemuslingen å overleve i vassdragene i Valdres? Vi kan stanse disse tapene. Spørsmålet er om vi vil.
Rein

Verden mister opp mot 100 arter om dagen. Forskere kaller det «den sjette masseutryddelsen». Om utryddelsen fortsetter i samme tempo som i dag er det anslått at hver tiende dyre- og planteart vil være historie om 25 år. Hvor farlig er dette egentlig? Har vi ikke et utall av arter igjen?

Grunner til å stanse tapet

Det finnes tre vesentlige grunner for å hindre utryddelse av arter. For det første den økologiske begrunnelsen. Siden livet oppstod på kloden for nesten fire milliarder år siden, har organismene utviklet de utroligste former for avhengighetsforhold. Samspillet er så finstemt at utryddelse av en art kan få alvorlige konsekvenser for andre arter i næringskjeden. Den andre grunnen er at vi har et moralsk ansvar for å videreføre klodens ressurser i best mulig stand til kommende generasjoner. Den tredje og siste grunnen er at dyr og planter har en stor økonomisk betydning. Naturens mangfold gir oss mat, medisiner, klær, byggematerialer og brensel. Verdien av tapt biologisk mangfold blir anslått til opp mot 25.000 milliarder kroner hvert år. Det betyr at verden årlig mister naturkapital tilsvarende 30 norske statsbudsjett.

Øk innsatsen

2010 er av FN utpekt som det internasjonale året for naturmangfold. FN utfordrer alle land til en storstilt innsats for naturmangfoldet. Også Norge må ta sin del av ansvaret og sørge for at planer og beslutninger som tas i dag sikrer naturmangfoldet i morgen og i tiden fremover.

Arealbruk og arters leveområder

Endret bruk av arealer er den klart viktigste årsaken til at norske arter står i fare for å dø ut. I moderne tid har vi mistet mye av den villmarkspregede naturen. For 100 år siden kunne nesten halve Norges areal betegnes som villmarkspreget. I dag er dette redusert til under 12 prosent av arealet. Villreinen er skapt til å leve i større og mindre flokker som vandrer over store områder for å finne nok mat gjennom året. Men når villmarka gradvis forsvinner som en følge av utbygging og aktivitet, blir leveområdene for villreinen stadig mindre.

I disse dager pågår et regionalt planarbeid for fjellområdene i Rondane og Dovre. Planen skal sørge for en helhetlig forvaltning av områdene og ta vare på villreinens leveområder. Det er opp til oss å vedta en plan som sikrer villreinens fremtid. Også den pågående planleggingen av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen byr på store utfordringer knyttet til å ivareta artsmangfoldet. Ulike trasevalg vil gi ulik miljøbelastning. Det må være et mål for oss å ødelegge minst mulig av leveområdene til sårbare og truede arter.

Vern av arealer

Nylig opprettet vi Breheimen nasjonalpark, noe som gjør Oppland til nasjonalparkfylke nummer én i Norge. Andel vernet areal er 6616 km2 og utgjør 26 % av totalarealet. Det kan Oppland være særdeles stolt av! Nasjonalparkene og øvrige verneområder sikrer artene et sted å leve, og vi mennesker et sted å finne ro og naturopplevelser. I løpet av vinteren 2010 vil Fylkesmannen oversende forslag til en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Forslaget vil bidra til at 65 truede arter sikres gode leveområder for fremtiden. I tillegg økes skogvernet. Nærmere halvparten av de truede artene på land lever i skog. I 2010 vil Fylkesmannen foreslå vern av seks nye skogområder i Oppland.

Vern om trua arter

I tillegg er vi godt i gang med flere andre viktige tiltak. Et slikt tiltak er handlingsplaner for truede arter, altså arter som trenger spesiell krisehjelp for at de ikke skal forsvinne fra norsk natur. Handlingsplaner for elvemusling og fjellrev er utarbeidet og vil følges opp med tiltak. På Hadeland finnes noen av landets mest verdifulle lokaliteter av den truede naturtypen kalksjøer. Fylkesmannen er nå i ferd med å sluttføre handlingsplanen for å bevare denne naturtypen i Norge.

Valget er vårt

Det naturmangfoldet vi ser i dag er fruktene av milliarder av år med evolusjon. Så langt kjenner vi til nærmere to millioner arter på Jorden. Sannsynligvis deler vi mennesker kloden med nærmere 14 millioner andre arter – og kanskje med så mange som 100 millioner. Vi mennesker har makten til å beskytte eller ødelegge dette mangfoldet.

Valget er vårt om vi skal la det bli en kamp for liv eller død. Jeg velger livskampen.

Sigurd Tremoen

Sigurd Tremoen

Sigurd Tremoen er fylkesmiljø-vernsjef hos Fylkesmannen i Oppland.
Hopp til meny