Tenke globalt og handle lokalt?

Hopp til meny
Bare en av ti norske kommuner har nå miljøvernleder. Hvordan kan kommunene klare det viktige miljøansvaret regjeringen forventer? Gi kommunene friske penger for å blåse liv i lokalt klima- og miljøarbeid.
Kulturlandskap

Innen sommeren skal alle kommuner ha på plass energi- og klimahandlingsplaner. Dette er bare en av mange viktige miljøsaker for kommunene. Paradoksalt nok har nedgang i miljøkompetanse og økning av miljøansvar gått hånd i hånd.

Miljø i kø

Miljøutfordringene står i kø i kommune-Norge. Kommunalminister Liv Signe Navarsete uttalte nylig til Avisenes Nyhetsbyrå at hun har sendt brev til alle landets kommuner og minnet dem om at de skal lage energi- og klimahandlingsplaner innen sommeren. Samtidig skjerper den nye naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven kravene til kompetanse i kommunenes saksbehandling. Det samme gjør helhetlig vann­for­valt­ing gjennom EUs vanndirektiv og lokal forvaltning av verneområder. Men det hjelper ikke med nye regelverk hvis ingen kan bruke dem, og handlingsplaner uten gjennomføringskraft har null verdi.

Arbeiderpartiet gjennomførte på 90-tallet en solid miljøsatsing gjennom den såkalte MIK-reformen, Miljøvern i kommunene. Reformen innebar en øremerking av midler til kommunene for å ansette nettopp miljøvernledere.  Da ordningen opphørte i 1997, sank antallet kommuner med slike stillinger dramatisk – helt ned til dagens dramatiske fåtall.

Nedslående status

En undersøkelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning fra 2009 bekrefter at norske kommuner ikke ivaretar sitt miljøansvar godt nok. Av de 43 undersøkte kommunene hadde 60 % unnlatt å følge opp sine plikter til å fjerne ulovlige stengsler i strandsona.  Undersøkelsen peker også på at kompetansenivået er for lavt og at opplæring ikke er på plass.

En evaluering av kommunenettverkene Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner utført av Vestlandsforsking og Møreforsking på oppdrag fra KS viser at mangel på kapasitet i kommuneadministrasjonen er den viktigste hindringen i det kommunale miljøvernarbeidet.

Følg opp løfter

Regjeringen lovte i Soria Moria-erklæringen i 2005 å ”gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern”.  I den nye regjeringsplattformen lover regjeringen å ”sikre kommunenes kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene”.

Så langt er løftene ikke fulgt opp med penger til kommunekassene. Dette svekker alvorlig regjeringen miljøprofil her hjemme i det som er FNs naturmangfoldår og et avgjørende år for klimaarbeid.  

 WWF har store forventninger til årets statsbudsjett og mener det er behov for 450 millioner øremerkede kroner for å blåse liv i miljøvernlederne og kommunenes satsing på naturmangfold- og klimaarbeid. Et skikkelig miljøløft for kommune-Norge gir innhold til uttrykket: ”Tenke globalt og handle lokalt”.   
Ingeborg Wessel Finstad

WWF-Norge

Innlegget er skrevet av rådgiver Ingeborg Wessel Finstad og fagsjef Nina Jensen i WWF.
Hopp til meny