Å ta vare på natur er god klimapolitikk

Hopp til meny
For hver grad gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger, kan inntil 10 prosent av artene våre stå i fare for å dø ut. Men utslippskutt er ikke nok for å berge naturmangfoldet.
Fjellreven er en utrydningstrua art i Norge.

Utryddelsen av arter er allerede i gang. Hver dag forsvinner anslagsvis 50 arter på verdensbasis. Forklaringene er mange. Menneskenes bruk av arealer fører til at mange arter mister leveområdene sine. Fremmede arter sprer seg i naturen og forrykker den naturlige balansen i økosystemer. Forurensing og rovdrift på naturressurser har også ødeleggende effekt. Mot slutten av århundret kan klimaendringer har overtatt som den viktigste årsaken til at arter går tapt. Jeg tror mange ikke har tatt inn over seg hvor alvorlige følger klimaendringene vil gi for naturen og de livsnødvendige tjenestene naturen gir oss.

Økosystemer kan bryte sammen

Ingen vet nøyaktig hvor mange arter vi har på jorda. Ifølge Konvensjonen for biologisk mangfold kan tallet være rundt 13 millioner. Kun 1,75 millioner arter er kartlagt.

Alle disse artene er del av noe som er større enn seg selv. De er ”byggeklosser” i jordas økosystemer. Hver art har en rolle å spille i det intrikate og sammensatte samspillet i naturen vår. Forskere mener at klimaendringene i framtida vil få store og uopprettelige følger for mange økosystemer.

Når bærende elementer i et byggverk blir borte, faller konstruksjonen sammen. Det samme kan skje med økosystemer den dagen nøkkelarter i systemene ikke lenger er der. Samtidig mister vi såkalte økosystemtjenester som vi mennesker er helt avhengige av. Det vil gi enorme globale konsekvenser.

Fisken på middagsbordet, vannet i springen, treverket i husene våre og mange av medisinene vi bruker er et resultat av at jordas økosystemer fungerer. I tillegg sikrer økosystemene at en rekke prosesser i naturen går som de skal. Vegetasjon binder jordsmonnet og hindrer erosjon. Mangroveskoger som vokser i strandsonen i tropiske strøk demper bølger og reduserer konsekvensene av ekstremvær. Bier sikrer pollinering av blomster. Alt takket være intakte økosystemer.

Tap av mangfold er en klimatrussel

Klimaendringer og tap av naturmangfold henger sammen. Klimaendringer påvirker naturmangfoldet vårt, men dette virker også motsatt: endringer i naturmangfoldet kan påvirke klimaet. Dette henger sammen med økosystemenes nøkkelrolle i den globale karbonsyklusen.

Naturen tar opp CO2, og lagrer enorme mengder karbon både til lands og til vanns. Havet lagrer karbon. Det samme gjør trær og jordsmonn på landjorda. Men også dette forutsetter at økosystemene virker som de skal.

Forskere slår fast at menneskeskapte klimaendringer kan forandre karbonsyklusen og redusere opptaket av CO2 i naturen. Endret bruk av arealer kan ha samme effekt. Konsekvensene kan bli dramatiske. Så mye karbon er lagret i naturen at selv små endringer i disse karbonlagrene kan gi store følger for CO2-nivået i atmosfæren. Frigjøring av karbon kan få den globale oppvarmingen til å akselerere, med enda større konsekvenser for naturmangfoldet og ytterligere økning i karbonfrigjøringen.

Nye forskningsresultater peker på at mange økosystemer er svekket og at evnen deres til å lagre karbon allerede er redusert. Dette er skremmende funn som det er all grunn til å ta på alvor.

Forskere ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen har funnet at Nord-Atlanteren tar opp stadig mindre CO2. Havområdet nærmer seg å være mettet av klimagassen. Foreløpige modellresultater fra prosjektet viser at naturens svekkede evne til å ta opp karbondioksid i seg selv kan øke klimagassinnholdet i atmosfæren med inntil 25 prosent mot slutten av århundret. Det tilsvarer mellom 0,5 og 1 grad i økt global temperaturstigning.

Hverdagspolitikken er viktig

Klimaendringer er et raskt økende ”stress” for jordas økosystemer, men altså ikke det eneste. Oppstykking av leveområder, overutnytting av naturressurser, fremmede arter som sprer seg og forurensing er eksempler på andre stressfaktorer for naturen. Klimaendringene kan gjøre konsekvensene av de andre faktorene mer alvorlige.

Naturens motstandskraft mot effektene av klimaendringer kan styrkes, men da må vi redusere de andre negative påvirkningene på naturen vår.

Å ta vare på naturen er ikke bare viktig for naturens del, men faktisk helt avgjørende for oss mennesker. De samlede truslene mot naturmangfoldet øker dramatisk. Derfor er det viktig å redusere alle former for naturødeleggelse slik at vi verner om de økosystemtjenestene naturen gir oss.

Janne Sollie

Janne Sollie

Janne Sollie er direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

DN er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet, som arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv.
Hopp til meny