Med røttene godt planta i jorda er det få fluktmuligheter for regnskogens trær. Løsningen er å inngå allianse med, ikke de største og sterkeste, men med skogens minste. Det er nemlig disse som har de rette våpnene.
Flere av regnskogens trær, som akasia og cecropia inviterer maur til å bo hos seg. De byr på søt og næringsrik nektar og maurene bygger seg boliger i treets hulrom. Til gjengjeld stiller maurene opp for treet når dens lille nisje i skogen invaderes av andre hurtigvoksende trær eller av klatreplanter som bruker treet som stige opp til den livgivende sola.
Aztecmaurene som har leid seg inn hos cecropia-treet rykker raskt ut når klatreplanter ypper seg. Med sine sylskarpe tenner avskjærer den effektivt ethvert forsøk på slike bakholdsangrep. Insekter som lander på treet blir også raskt drevet på flukt når den lille aggressive mauren iler til i hopetall.
Mens mange av regnskogens trær er helt dekket av lianer, klatreplanter og epifytter, er stammen til cecropia som regel helt bar. Aztecmauren hjelper treet å holde seg friskt og til å vokse så raskt som mulig slik at det danker ut andre trær i kappløpet om sollyset oppe i trekronelaget. Tilbake får mauren kost og losji.
Et annet eksempel på et slikt myrmekofilt tre, er tropiske akasia. Den mellomamerikanske Acasia sphaerocephala har mauren Pseudomyrmex boende i sine svære hule torner.
Ved den minste forstyrrelse eller berøring mobiliserer maurene til angrep. Det er ikke mange jafsene en larve rekker å ta før hæren setter inn sitt frontalangrep. Akasiatreet varter til gjengjeld opp med maurens livrett: nektar og proteinrike "beltlegemer".
Denne akasia-arten mangler det samme kjemiske forsvaret i form av bitre alkaloider som mange andre akasiatrær produserer. Det er derfor helt avhengig av sine små leietakere for å nedkjempe beitende dyr og sultne småkryp.
Ofte er det flere enn to arter involvert i en plante
eller dyrs overlevelsesstrategi. Cecropiatreet bærer frukter, kalt
slangefingre,
som er ettertraktet av mange dyr, blant annet flaggermus,
apekatter og flere fugler som tukaner, klokkefugler og papegøyer.
Disse dyrene er også viktige frøspredere for det
stedfaste cecropiatreet. Frøene passerer fordøyelseskanalen til de
fruktspisende
dyrene og spres "der det skulle passe seg".
Regnskogens folk bruker cecropiatreet til mat, ved og naturmedisin. På Trinidad og Tobago tygges røttene og gis til hunder som er bitt av giftige slanger. Fordi cecropia er hurtigvoksende er veden i treet lett og sterkt. Treet benyttes derfor i produksjonen av modellfly, leker og instrumenter.
Frøene til akasia brukes i mat og i en rekke andre produkter. I Burma, Laos og Thailand tilsettes skuddene i supper, curries, omeletter og stir fry. Akasia-honning er en av få typer honning som ikke krystalliserer seg. Akasia finner man også i pastiller, tyggegummi og brus.
Kilder: Wikipedia, Biologiforeningen, Mongabay.com
Saken er levert av Regnskogfondet.
Regnskogens folk vil dele 12 av sine hemmeligheter med oss i Naturmangfoldåret.
Historiene viser hvordan naturmangfold er viktig for mennesker.
Les mer om Regnskogfondet: www.regnskog.no