Bruk er vern for slåttmarkene

- Dette er en naturtype vi må ta vare på fordi slåttemarker er levested for et mangfold av planter og insekter. Målet med handlingsplanen er at de fleste verdifulle slåttemarkene i landet skal komme under aktiv skjøtsel innen 2015, sier Solheim. I tillegg skal et utvalg av representative slåttemyrer skjøttes. 

-En slåttemark er ikke bare fargerik, vakker og preger landskapet.  Den er et helt økosystem. Hundrevis av år med slått i områdene har gitt livsgrunnlag for en rekke planter, insekter og andre arter, sier Solheim Slåttemark er en av våre mest artsrike naturtyper som også huser en rekke truede arter. Mange insekter er avhengige av slike blomsterrike naturtyper for å overleve. Og insektene spiller igjen en viktig rolle i forbindelse med bestøving av både ville planter og planter knyttet til landbruket.  

Truet av gjengroing

Slåttemark er skapt av bøndenes bruk. Dette er arealer som regelmessig blir slått. Markene har ikke vært dyrket opp, tilsådd eller gjødslet på moderne vis. De gamle driftsformene er ikke lenger vanlige i jordbruket, og skogen lukker seg om de rike slåtte- og beitemarkene. Slåttemarkene må brukes på tradisjonelt vis for å bevare det rike artsmangfoldet. De må slås sent i sesongen med ljå eller slåmaskin. 

Viktig med skjøtselsplaner

Handlingsplanen omfatter både naturtypene slåttemark, slåttemyr og lauveng. Handlingsplanen legger opp til at det som regel er grunneierne selv som skal skjøtte dem. Staten inngår langsiktige avtaler og samarbeid med grunneierne om skjøtsel.  Det lages en skjøtselsplan for hvert område. Miljøforvaltningen kan støtte arbeidet der det er store biologiske verdier.  Denne støtten supplerer tilskudd fra landbruksmyndighetene.  

Tyvstartet i fjor

Til nå er om lag tusen verdifulle slåttemarker registrert i Norge ifølge Naturbase. Kartleggingene pågår fortsatt og det endelige tallet på viktige marker vil trolig øke. Dersom disse ikke blir skjøttet framover, vil de sakte, men sikkert forsvinne.

– Med oppfølgingen av handlingsplanen bygger vi nå videre på de vellykkede pilotprosjektene som ble er gjennomført i 18 områder langs kysten fra Telemark til Hordaland. I år utvider vi med en rekke nye områder i til sammen åtte fylker. Innen to år skal vi være i gang med skjøtsel i alle fylker i landet, sier Soheim.

Slåttemarker, et levende kulturminne

Slåttemarkene hadde avgjørende betydning i det gamle bondesamfunnet. De var grunnlaget for at det var liv laga fra høst til vår på bygdene i Norge. Bakker og sletter som var rike på gress og urter ble slått, fôret ble tørket og berget i hus. I tillegg ble myrer slått og trær ble lauvet, alt for å skaffe nok mat til dyrene gjennom vinteren. Slåttemarker representerer en levemåte og driftsmåte som har vært utbredt gjennom mange hundre år i hele Europa. Dette gjør slåttemarkene til et levende kulturminne som fortsatt har stor verdi.

Saken er levert av Miljøverndepartementet.