En truet, liten hjelper

Dvergålegras er en av svært få blomsterplanter som tåler å vokse i salt- og brakkvann. Enger av dvergålegras er et viktig leveområde og skjulested for reker, skjell og småfisk. Samtidig har planten en viktig funksjon i økosystemet, fordi den evner å ta opp overskudd av næringsstoffer i sjøen og bidrar til et sunt vannmiljø.

– Ved å dempe effekten av forurensning gjør dvergålegras livet levelig for mange andre arter. Men rotsystemet er sårbart, og handlingsplanen er nødvendig for å redde planten der den fortsatt fins her i landet, sier seksjonssjef Eva Degré i Direktoratet for naturforvaltning.

Fins i tre fylker

Den minste av tre arter ålegras som finnes her i landet vokser i fjæresonen i grunne marine våtmarksområder, hvor det er liten forskjell mellom flo og fjære. Den nordligste forekomsten ligger i Hordaland, og det er registrert totalt rundt 20 sårbare forekomster ved Oslofjorden og i Rogaland og Hordaland. Flere av disse er blitt borte.

Dvergålegraset bruker strømmer til å spre frøene sine langs kysten. Arten trives på leirbotner som ofte har lag uten tilgang til oksygen, men med svoveldioksid nede i leira. Her fester planten seg til bunnen med lange, krypende tråder fra rota som også tar opp næring.

Grønnalger og svovelbakterier

I grunne områder som dette kan det fort utvikle seg et usunt miljø for planter og dyr. Et problem er overskudd av næring, og dette merkes ved at det vokser fram store forekomster av grønnalger og matter av kolonier med svovelbakterier.

Hos dvergålegras og andre ålegras tar både røtter og bladene opp overskudd av så vel ammonium som fosfat. Men svært høye konsentrasjoner av ammonium (og andre næringsstoffer) vil antakelig være giftig for dvergålegras.

Utsatt for menneskelig påvirkning

Utbredelsen av dvergålegras i både Asia og Europa tyder på at det foretrekker varme områder. De grunne buktene som arten er knyttet til blir ofte utsatt for utbygging, mudring og andre former for menneskelig påvirkning. Det har ført til at den har forsvunnet fra mange leveområder.

Rotsystemet er skjørt og plantene blir lett revet opp hvis de påvirkes mekanisk. Det gjør at trafikk med småbåter, men også knoppsvaner som beiter, kan være uheldig. Det ser ut til at måten knoppsvanen beiter av dvergålegraset på river opp deler av planten, slik at den ødelegges. I andre land er det kjent at dvergålegras er viktig næring for ringgås, uten at beitingen er registrert som særlig skadelig.

Opprettholde levedyktige bestander

Gjennom handlingsplanen blir det samlet mer kunnskap om arten, hvor den vokser og hvordan den utvikler seg. Måler er å samordne tiltak for å opprettholde levedyktige bestander av arten. Fylkesmannen i Hordaland vil koordinere arbeidet.

– For å lykkes med målet, er det viktig at de som omgås den spinkle planten til vanlig blir kjent med og tar hensyn til den. Og den er lett å overse, med sine om lag 10 centimeter lange blad, som på det bredeste er 1,5 millimeter, sier Eva Degré.

Planen legger opp til at de som har kunnskap om arten, og de som berøres, får anledning å være med å utforme konkrete tiltak.

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning, og det er fylkesmannen i Hordaland som har vært ansvarlig for å koordinere utarbeidelsen av handlingsplanen.