Norges «Batman»

- De er små, tillitsfulle, lærenemme dyr, sier biolog Jeroen van der Kooij faderlig.

Han har flaggermuskasser på  husveggene og i trærne hjemme. Og i garasjen: landets eneste flaggermusmottak. Her får de utrydningstrua dyrene pleie og omsorg.

- Jeg kjente til tilsvarende mottak i England og fikk tillatelse fra Direktoratet for Naturforvaltning til å ta imot og rehabilitere flaggermus. Nå har jeg fem boende her, men det har vel vært flere hundre innom.

På Rødlista

Det er tolv forskjellige flaggermusarter i landet, halvparten av dem står på den nasjonale rødlista for truede arter. Flaggermusene er fredet etter viltloven, men kunnskapen om denne delen av faunaen er mangelfull. Da er det bra for flaggermusene, og oss, at de har Jeroen  van der Kooij i Nittedal på sin side.

- I Norge har det dessverre vært en ukultur der man enten går forbi, eller dreper skadete dyr. Det har ofte vært rådet når folk ringer veterinær eller Viltnemda. Men de mest standhaftige får heldigvis til slutt tak i oss. Det er mye uvitenhet ute og går.

- Hva bør folk gjøre når de får øye på flaggermus?

- De bør være åpensinnede overfor disse dyrene. Finne ut hva de gjør og hvordan de lever, kanskje sette opp flaggermuskasser på huset og i hagen. Hver flaggermus spiser sånn cirka tusen innsekter i døgnet, det hjelper på knotten og myggen!

Siden han har bakgrunn som lærer og nå driver sitt eget firma, «Naturformidling», er han svært bevisst på å involvere barna i forskningsarbeidet sitt.

- Hjemme hos oss sier vår seksårige datter: «Vi har ikke fjernsyn, men vi har flaggermus!» Barna er nøkkelen til større naturforståelse. Og flaggermusene er fascinerende for barn i alle aldre, bare de ikke blir overøst av fordommer fra foreldrene. At mange forbinder flaggermusene med noe ekkelt og skremmende, er basert på skrekkfilmer og uvitenhet.

- Men de ser jo ganske skumle ut med de smale øynene og spisse tennene sine?

- Det kommer an på øynene som ser, det, sier Jeroen overbærende og forklarer:

- Mens vi bruker øynene i ukjente omgivelser, bruker flaggermusene munnen. De sender ut lyder og  navigerer etter ekkoet. De må ha munnen åpen for å finne fram, og da vises tennene. Men de spiser ikke mennesker, de spiser insekter.

En «hendelse»

Jeroen fotograferer dyrene og publiserer dem i ulike tidsskrift. Han er alltid bevisst på  å fotografere dem så de tar seg «godt» ut, for han synes vi har nok fordommer om flaggermusene.

- I mottak er de trygge og ser mye mindre fryktinngytende ut. Det er utrolig hvor smarte de er. Bare etter 10-15 minutter lærer de seg at menneskene ikke er farlige, men at de kan få mat av dem. Og de er glad i kos.

- Flaggermus er en del av artsmangfoldet i naturen, og en slags indikator på at du lever i et sunt miljø. Tar du vare på jaktområdene deres, tar du vare på mye annet, også. De trives i hule, gamle trær, der det er et hav av dyreliv. Flaggermusene er på en måte det norske svaret på pandabjørnen. Bare folk forstår hvor sjarmerende de er.

For to år siden skjedde noe som medlemmene av flaggermusgruppa i Norsk Zoologisk Forening for ettertiden vil beskrive som «en hendelse». Nærmest ved en tilfeldighet, i et borehull, i en vanntunnel i Larvik, fant de bredøreflaggermusen, sist observert her til lands i 1949.

- Da var vi helt euforiske i mange dager etterpå!

Mus i klasserommet

På barneskolen hadde Jeroen en lærer som bakerst i klasserommet oppbevarte en liten koloni levende mus. Jeroen ble smittet av museentusiasme.

- I likhet med flaggermusene er det en dyregruppe vi vet lite om. Det er mye å oppdage. I ungdomstiden begynte jeg å interessere meg for flaggermusene, for på 80-tallet kom ultralyddetektorene som gjorde lydene deres hørbare for oss.  Det har revolusjonert flaggermusforskningen. Vi kunne finne ut hvor de lever, og hvor de jakter, og kartlegge flaggermusenes utbredelse. For eksempel fant vi ut at de lever mye lengre nord enn vi før trodde. Vi har funnet ynglende kolonier i Troms! Og vi har oppdaget nye arter; storflaggermusen og tusseflaggermusen.

- Er det helt sikkert at det ikke finnes noen flaggermus som angriper mennesker?

- Av verdens 1200 arter, finnes det kun tre som suger blod fra pattedyr, de såkalte vampyrflaggermusene i Sør – og Mellom-Amerika. To av disse går på fugler, kun en på pattedyr. De angriper ikke, men går på sovende dyr, biter i synlige blodårer og slikker i seg bloddråpene fra såret de forårsaker. Selve bittet er ikke farlig. Det som kan være farlig er en eventuell rabiessmitte.

I Norge er det ikke påvist rabies hos flaggermus, men om de så skulle ha det, er det ingen grunn til å jage dem ut av huset, mener Jeroen van der Kooij.

- De er ikke som rabide hunder og rever som blir aggressive og angriper folk.

Redningsopersasjoner

Arbeidet til Jeroen fører til større forståelse for de trua artene han arbeider med.

Ifjor hadde han med seg skolebarn i et prosjekt som skulle kartlegge storsalamanderen i en liten dam i nærområdet, der Würth, et stort verktøyselskap, hadde planer om utbygging. Salamanderen i dammen ble kartlagt og reddet. Da eiendomsutvikleren Lahaugmo på Skedsmo ville rive en låve med flaggermus boende, rykket også Jeroen ut. Og siden utbyggerne ville ha et miljøvennlig fundament for virksomheten sin, lyttet de til Jeroen, og laget et nytt bygg kun for flaggermusene.  I området hang de opp rundt 70 flaggermus-og fuglekasser. Ingenting ble spart på for å redde Jeroens elskede flaggermus.

- Noen vil kalle flaggermusene litt stygge. Men har du hørt dem synge? Spør han.

- Hesteskonesene ved Middelhavet, sier han nesten andektig:

- De synger guddommelig. Nesten som sølvklokker!

Han tar en pause, renser strupen, og kvitrer gjennom røret. Som en hesteskoneseflaggermus. I Nittedal.

Skrevet av Tone Rønning Vike