Nytt håp for utrydningstruet fugl

De svenske kyllingene kommer fra avlsstasjonen for dverggås, Nordens ark. De er hentet til Norge for å styrke den siste resten av dverggåsbestanden vår. Kun 10-15 par er tilbake av en bestand som for hundre år siden talte tusenvis av fugler.

– Vi vet ikke sikkert at dette prosjektet vil lykkes, men har ikke annet valg enn å forsøke. Hvis de svenske kyllingene slår seg sammen med de ville gjessene som har hekket i Finnmark, kan vi se starten på et avlsprogram med årlig utsetting av fugler, sier Jo Anders Auran i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Mange kull i det fri

Finnmark er i dag det eneste området hvor den fennoskandiske dverggåsbestanden hekker. For få dager siden forlot fuglene hekkeområdene for å starte trekket mot overvintringsområdene i Hellas. 23 voksne gjess er nå i Porsangerområdet for å beite før de setter kursen mot sør. Med i flokken er også hele 35 nye unger.

– Dette er et fantastisk resultat. De fleste dverggåsparene våre har fått fram unger i hekkeområdet. Det kan skyldes at det flere år på rad er skutt rødrev i området for å unngå at reven tar dverggåsegg og unger. Flere fugler i flokken øker også sjansen for at de svenske fuglene som er satt ut skal bli med på trekket, ifølge Auran.

Vurderer avl

Allerede avles det fram fjellrev i fangenskap for utsetting i naturen. De siste årene er det satt ut opp mot hundre valper i flere norske fjellområder. På Dovrefjell har rever fra avlsprogrammet også født egne valpekull i det fri. Det kan være aktuelt å starte avl også på dverggås. Utsettingen av de svenske fuglene i høst er et forsøk for å se om dette lar seg gjøre, og for å utvikle metodene som trengs for å lykkes.

– Det er fortsatt usikkert om avl er veien å gå, men det er en strategi vi må vurdere. Tallet på dverggjess har sunket over lang tid, og avl kan være den krisehjelpen arten trenger for å overleve, sier Jo Anders Auran.

Internasjonalt samarbeid

Gjennom en årrekke har Norge deltatt i et internasjonalt samarbeid om bevaring av dverggås. Bakgrunnen er at det ikke er nok med tiltak i Norge om vi skal bevare arten for framtida. Hekkeområdene i Finnmark må være så trygge som de kan, men det samme gjelder for områdene i Russland der fuglene skifter fjær, overvintringsområdene i Hellas og alle rasteplasser som brukes under trekket.

– Det er viktig at det internasjonale samarbeidet fortsetter. Fra norsk side skal vi bidra til dette. Vi har laget både en norsk og en internasjonal handlingsplan for dverggås for å koordinere de tiltakene vi gjør, forteller Auran.