Minken kom til Norge gjennom pelsdyravl på 1920-tallet, og rømte dyr fra oppdrett har etablert ville bestander.
– Å utrydde den amerikanske minken (Neovison vison) er ikke mulig. Derfor setter vi i verk tiltak for å få kontroll over bestanden i utvalgte områder, sier rådgiver Johan Danielsen i Direktoratet for naturforvaltning.
Områder hvor sjøfuglarter som er sårbare for skade av mink (alke, teist og ærfugl) holder til, er høyt prioritert. Flere prosjekter er allerede igangsatt i verneområder for sjøfugl i Rogaland.
– Her har vi redusert tettheten av mink på utvalgte steder, gjennom fellefangst og jakt. I disse områdene har bestanden av enkelte arter hatt en positiv utvikling. Slike prosjekter vil det bli flere av i årene som kommer, lover Danielsen.
Tiltakene rettes i hovedsak mot steder hvor minken har vanskelig for å komme til, for eksempel øyer og holmer. Det er i disse områdene det er mest sannsynlig å lykkes med handlingsplanen.
– Det er jakttid på arten hele året for å få minkbestanden ned. Det vil bli brukt enda flere ressurser på tiltak mot mink i årene framover. Handlingsplanen skal få fram nye og effektive, målretta tiltak, sier Danielsen.
Et område som det satses sterkt på er Vegaøyene i Nordland. Her finner vi arter som er viktige lokalt og nasjonalt. Et eksempel er dunværene i verdensarvområdet Vega, hvor minken ses som en trussel mot ærfuglen. Minken tar både fugler og røver egg.
– Dette er et riktig sted å starte med å støtte innsatsen fra lokalsamfunnet, mener Danielsen.
Gjennomføringen av handlingsplanen skal gi kunnskap om tiltak som kan brukes for å hindre at andre fremmede arter etablerer seg og skader naturmangfoldet i Norge.
– Det skal være en prosess hvor vi lærer underveis, og tar med kunnskapen videre til andre arter som kan være skadelige for naturen, sier Danielsen.
Bli med i Naturmangfoldårets fotokonkurranse! Se fotogalleriet, og stem på dine favoritter.
Blinkskuddene med flest poeng, blir med i finalen. Kanskje er det du som vinner en flott premie?