Planter fra pryd til plage

I hagen er de en fryd for øyet, men hageplanter med stor utferdstrang kan også fristes til å krype under gjerdet. Der vil de påvirke omgivelsene, ofte på en måte som naturen ikke har godt av.

– Litt kunnskap om plantene i hagen, hvordan de sprer seg og hvordan de virker på omgivelsene sine gjør hagejobben lettere. I tillegg er det viktig for bevaring av naturmangfoldet, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i Direktoratet for naturforvaltning.

Vurdér plantene nøye

En god regel er å vurdere nøye før utplanting hvilke planter du skal ha i hagen. Sett deg inn i plantens biologi, det kan spare deg for tid og penger. Sjekk også ut at du ikke velger arter som vi vet medfører risiko for de artene som hører hjemme på stedet.

I Artsdatabankens svarteliste av 2007 er noen få hageplanter risikovurdert. Åtte av disse er spesialister på å spre seg fra hageflekken og ut i naturen, hvor de fortrenger eller endrer livsmiljøet for sårbare arter.

Fjern risikoarter

– Direktoratet for naturforvaltning ønsker å forby utplanting av disse artene i hageanlegg. Forutseende hageeiere fjerner slike planter fra hagen sin før de sprer seg til omgivelsene, sier Paulsen.

De åtte artene er

• kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
• platanlønn (Acer pseudoplatanus)
• hagelupin (Lupinus polyphyllus)
• parkslirekne (Fallopia japonica)
• kjempeslirekne (Fallopia sachalinensis)
• hydridslirekne (Fallopia x bohemica)
• skogskjegg (Aruncus dioicus)
• rynkerose (Rosa rugosa)

Sprer bøllefrø

Jord og organisk avfall fra hagen er en ressurs som kan gjenvinnes og gi opphav til ny hageglede, men det er viktig å være klar over at ubetenksomhet og uforsiktig håndtering av denne ressursen også kan spre problemarter. Flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått er trolig de viktigste årsakene til spredning av parkslirekne i Norge.

Vær spesielt oppmerksom på frøbanken som kan finnes i jord der problemarter i hagen vokser. Eksempler på slike arter som er effektive frøspredere er platanlønn, kjempespringfrø og lupin.

– For å hindre at disse plantene sprer frøene sine til nye områder, er det lurt å unngå flytting av jord fra plasser hvor de har vokst, forteller Paulsen.

Spirer etter 50 år

En annen mulighet er å bruke slike infiserte masser som undergrunnsjord i et hageanlegg.

Alternativt kan massene benyttes som toppdekke på plasser hvor det skal sås gras. Frø fra lupin kan ligge 50 år i jorda og fremdeles være spiredyktig. Dette krever skjøtsel og oppfølging over svært lang tid.

Men enkelte planter kan også spre seg med rotbiter eller plantedeler. Slirekne-artene er eksperter på dette. Små stengelfragmenter av parkslirekne, eller biter av jordstengler på størrelse med en fingernegl, kan gi opphav til nye planter.

Kan være infisert

Det er også viktig å være klar over at jordstenglene kan vokse ned til tre meters dyp og opptil sju meter fra morplanter. Å gjenbruke jord infisert med denne arten er derfor svært problematisk. 

– Husk også at jord som har ligget i deponi i en anleggsperiode kan ha blitt infisert med uønskede plantearter. Ved bestilling av jord fra anlegg; still krav om at massene ikke innholder rester som gjør at arter fra svartelista kan formere seg, sier Paulsen.

Håndtering av avfall

Når du håndterer hageavfall er det viktig å

• sørge for god lufting og varmegang i komposten slik at det omdannes til ren og god kompost
• aldri dumpe hageavfall eller jord ut i naturen
• levere problemavfall til forbrenning
• rengjøre hageredskapet for jord og hageavfall etter bruk

Saken er levert av Direktoratet for naturforvaltning.